Aminosyrer og peptider som vannerstatter i fôrproduksjon

De siste tiårenes utskifting av fiskemel med planteproteiner i laksefôr har gjort det vanskeligere å styre ekstruderprosessen som anvendes til produksjon av fôr. Det tilsettes vann og varme og anvendes kraftig miksing for å omdanne fôrblandingen fra et tørt pulver til en plastisk masse. Først da kan den formgis og ekspanderes til en porøs pellet. Planteproteiner trenger mer vann og varme sammenlignet med fiskemel for å plastiseres. Tilsatt vann må fjernes ved tørking, og dette har økt energiforbruket i prosessen.

Ahmad er industri-PhD student ansatt hos Cargill, og har gjennomført doktorgradsarbeidet i samarbeid med Nofima. Han har studert alternativer for å plastisere soyaproteinkonsentrat (SPC) og dokumentert at frie aminosyrer kan være like effektive som vann. Plastiserende effekt er også dokumentert ved reduksjon av surhetsgraden i massen.

Utfordringer med soyaproteinkonsentrat

Ahmad har ved bruk av ny måleteknikk og eksperimentell tilnærming dokumentert store forskjeller i nødvendig temperatur og vanninnhold for å oppnå en tilstrekkelig plastisering av proteiner anvendt i laksefôr. Han har definert et kritisk vannivå for plastisering av SPC, solsikkemel, hvetegluten og fiskemel. Spesielt SPC krever et høyt vannivå for plastisering, og dette kan være med å forklare de tekniske utfordringene industrien har ved anvendelse av denne råvaren.

Resultatene er anvendt i et modellstudie der et fiskeproteinkonsentrat (FPC) er brukt for å erstatte vann for omdanning av soyaproteinkonsentrat. FPC er basert på hydrolyse av restråstoff etter filetering av fisk og inneholder høye nivå av frie aminosyrer og lavmolekylære peptider. Studiet viste at det det gikk an å lage pellet med samme porøsitet, styrke og tetthet ved delvis å erstatte vann med FPC. Dette bekrefter at FPC kan brukes som et hjelpemiddel til å redusere behov vann i prosessen og gi bedre bindeegenskaper til fôret. I tillegg vil tilsetting av FPC kunne ha positiv ernæringsmessig effekt for laksen.