Ny doktorgrad om innovasjon og teknologi i næringen
Hilde Ness Sandvold har disputert ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Innovasjon og teknologi avgjørende for norsk oppdrettsnæring». - Den viktigste innsatsfaktoren i lakseproduksjon, etter fòr, er smolt, er noe av konklusjonen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Lakseoppdrett har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer. Drivere for denne utviklingen har vært mange innovasjoner og en sterk teknologisk fremgang som har gitt høy produktivitetsvekst. Reduserte produksjonskostnader har bidratt til å styrke norsk lakseoppdretts konkurranseevne på det globale markedet sammenlignet med andre matvareprodusenter.
Avhandlingen belyser viktige sider ved en av de viktigste innsatsfaktorene for norsk laksenæring, nemlig landbasert smoltproduksjon.
Kostnadseffektiv smolt-produksjon avgjørende
Et viktig bidrag til den reduksjonen i produksjonskostnadene i matfisk-leddet fra oppstart på 1970-tallet og frem til i dag, har vært bedre og billigere innsatsfaktorer. Den viktigste innsatsfaktoren i lakseproduksjon, etter fòr, er smolt. Innovasjoner og produktivitetsvekst i settefisk-næringen har gitt matfisk-anleggene smolt til sterkt reduserte priser de siste 30 årene. Settefisk produksjon spiller en viktig i bærekraftig vekst for norsk lakseoppdrett. Hovedfokus i avhandlingen er derfor innovasjoner og teknologisk fremgang i landbaserte ferskvanns-anlegg.
Måler effekten av innovasjon
Avhandlingen belyser relevansen av innovasjoner i norsk lakseproduksjon ved å måle de økonomiske effektene av dem. Drivere for økonomisk vekst som produktivitet og effektivitet er brukt for å undersøke de økonomisk resultatene mellom bedrifter og regioner. De økonometriske analysene benytter translog produksjons- og kostnadsfunksjoner i estimeringen. Paneldata for perioden 1988-2012 er brukt for å kartlegge den historiske utviklingen i settefisk-næringen.
UIikheter og utflating
Avhandlingen viser at leverandørene av settefisk har hatt en betydelig produktivitetsvekst i perioden som følge av innovasjoner på viktige felt som avl og genetikk, fiskehelse, fòr, teknologi og utstyr. Innovasjoner som innføring av vaksine, bruk av kunstig lys ved smoltifisering og resirkulering av vann har medvirket til at matfisk-leddet har fått en smolt til en mye lavere pris enn tidlig i perioden. Produksjonstiden på land er også blitt mye kortere. Forskningen viser imidlertid at den sterke positive produktivitetsveksten har stoppet opp, og flatet ut de senere år.
Videre avdekker effektivitets-analyser av næringen at ikke alle selskap opererer på den teknisk effektive fronten. Dette skyldes både firma-spesifikke forhold og forskjeller som tilskrives geografisk region. Noen regioner synes å ha høyere kostnader enn andre. Videre finner forskningen økonometrisk støtte for at det eksisterer en sterk lærings-effekt i smolt produksjon. Dette innebærer at eldre selskap som har tilegnet seg erfaring og ekspertise synes å oppnå bedre resultat enn nye, når det gjelder teknologisk effektivitet, selv om nyetablerte selskap har mulighet for å ta i bruk den nyeste teknologien med en gang.
Landbasert produksjon kan bli viktigere
Avhandlingens fire artikler gir en analyse av en del av næringen som ikke har vært belyst i økonometriske termer før. Landbasert smoltproduksjon er produksjon i lukkede anlegg hvor fare for rømming er redusert og utløpsvann blir renset før utslipp. Det er en miljø-vennlig teknologi som kan videreutvikles til også å kunne produsere større fisk enn det tradisjonelt er blitt gjort. Mulighetene er mange ved å utvikle landbasert produksjon til å kunne stå for større del av produksjonen.
Hilde Ness Sandvold forsvarte avhandlingen “Econometric Analysis of Innovation, Productivity Growth and Efficiency: Applications to the Norwegian Salmon Farming Industry” ved Universitetet i Stavanger 12. Februar 2015.
