Hvorfor er noen virusstammer mer sykdomsfremkallende?
I en doktorgradsavhandling har Rimatulhana Ramly beskrevet funksjonen til to virusproteiner hos ILA. Dette bidrar til bedre forståelse av virusets livssyklus og dermed til sykdomsutvikling, noe som igjen kan gi kunnskap om hvorfor noen virusstammer er mer sykdomsfremkallende enn andre.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) virus er en fryktet sykdom hos oppdrettslaks. Den kan gi høy dødelighet, og sykdomsutbrudd bekjempes aktivt. Sykdommen kjennetegnes ved anemi og sirkulasjonssvikt. ILA virus er et RNA-virus og formerer seg i cellekjernen. Det er uvanlig at RNA-virus formerer seg i cellekjernen, og dette krever at virusproteiner, som alltid lages i cytoplasma, må transporteres over cellekjernemembranen, melder NMBU i en pressemelding.
Det gjennomførte studiet har fokusert på basal forskning på to virusproteiner som i liten grad inngår i viruspartikkelen, men som er essensielle for at produksjonen av nye virus skal være vellykket.
Det første protein blir kodet av genomsegment nummer 7 til ILA virus. Studiet fant at proteinet koordinerer import og eksport av virusproteiner over cellekjernemembranen, og kan derfor kalles nukleært eksportprotein.
- Det andre proteinet kodes av genomsegment 8. I tidligere studier hadde vi funnet at proteinet binder RNA, og motvirker den medfødte immunresponsen til infiserte celler ved å interagere med type I interferon. I dette studiet fant vi at proteinet også modifiserer RNA interferenssystemet til infiserte celler.
Avhandlingen bidrar til økt basal kunnskap om ILA virus, og beskriver funksjonen til to virusproteiner. Karakteriseringen av slike funksjoner bidrar til bedre forståelse av virusets livssyklus og dermed til sykdomsutvikling. Dette kan gi kunnskap om hvorfor noen virusstammer er mer sykdomsfremkallende enn andre.
Personalia:
Rimatulhana Binti Ramly (46) kommer fra Malaysia og har en master i akvamedisin. Hun forsvarer nå doktoravhandlingen sin «Hjelpeproteiner for Infeksiøs lakseanemivirus» ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi 15. mars.
