Nye funn om oppdrettslaks
Det er mulig å endre fettsyresammensetningen i oppdrettslaks ved hjelp av avl, viser ny doktorgrad. Det kan bidra ytterligere til å utnytte omega-3 i fôret mer effektivt.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Artikkelen er skrevet av Anne-May Johansen og Reidun Lilleholt Kraugerud.
Fredag, 4. oktober disputerte Siri Storteig Horn i Nofima for doktorgraden med sin forskning på avl og omega-3 i atlantisk laks.
Genetiske betingelser
- Å avdekke de metabolske forskjellene mellom individer med høyt og lavt omega-3 nivå, kan bidra til at oppdrettslaks utnytter omega-3 i fôret mer effektivt, sier Storteig Horn.
Tidligere studier har vist et potensial for selektiv avl for økt totalnivå av omega-3-fettsyrer i laks, men kunnskap om sammenhengen mellom enkeltfettsyrer og andre egenskaper har manglet.
Det har forskeren de siste fire årene jobbet intenst for å bøte på. Storteig Horn, som er oppvokst like ved den kjente lakseelva Målselva i Troms, har en mastergrad i husdyravl og genetikk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Veiledere i doktorgradsarbeidet har vært professor Theo Meuwissen fra NMBU og seniorforskerne Anna Sonesson og Bente Ruyter med sin ekspertise på henholdsvis genetikk og ernæring.
- Jeg har virkelig fått bryne meg, og har hatt bratte læringskurver. Det er veldig dyktige folk på flere fagfelt i Nofima og NMBU, som gjør at man ser utfordringer fra ulike vinkler, sier Storteig Horn.
Målet er nådd
Det overordnede målet med doktoravhandlingen hennes, var å identifisere det genetiske grunnlaget og underliggende biologiske mekanismer forbundet med omega-3-innhold i laksefilet.
Det har resultert i fire forskningsarbeid, hvorav tre hittil er publisert.
I arbeidet studerte hun familier av oppdrettslaks som levde under de samme forholdene og ble fôret med samme diett gjennom hele livet, slik at miljøfaktorer ble redusert til et minimum.
Det var stor individuell variasjon i innholdet av omega-3-fettsyrene EPA og DHA i fiskenes muskelvev, og både EPA og DHA var arvelige egenskaper, med arvbarhet på henholdsvis 9 og 26 prosent.
- Det betyr at 9 og 26 prosent av forskjellene mellom laks skyldes gener. Dermed er det mulig å endre fettsyresammensetningen i laksemuskel ved avl, forklarer forskeren.
Nyttig i avlsarbeidet
Forskerne har også sett at omega-3-nivået i muskel henger sammen med fettdeponering og metabolske prosesser slik som karbohydratmetabolisme, og med gener relatert til muskelvekst.
I tillegg har vi identifisert en region på laksegenomet som er knyttet til variasjon i omega-3 nivå, hvor de kan lete videre for å finne hvilke gener som styrer omega-3-innholdet i laksefilet.
- Dette kan hjelpe oss å forstå hvorfor noen laks har mer omega-3 enn andre, og kan i tillegg være nyttig i avlsarbeidet, sier Storteig Horn.
Doktorgradsarbeidet er en del av prosjektet «Genomics of omega-3 in Atlantic salmon». Det fireårige prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, og var et samarbeid mellom Nofima, NMBU, University of Southampton og SalmoBreed.
