- 90 prosent av næringen ville forsvunnet

Nylig avholdt Mowi sin kapitalmarkedsdag, der Kyst.no blant annet fikk være med til selskapets fôrfabrikk på Valsneset i Ørland kommune i Trøndelag.

Turen gikk også ut til Mowi sin høyteknologiske lokalitet «Bremnesvaet» i øykommunen Smøla i Møre og Romsdal. På vei ut påpeker toppsjef Ivan Vindheim til Kyst.no at høsten er den mest krevende tiden på året.

– Havforskningsinstituttet meldte nylig at perlesnormaneten er tilbake. Er dere bekymret for en økning her?

– Ser vi på statistikken så var det ikke et stort problem med perlesnormanet på denne tiden av året i fjor. Den kom litt senere. Vi er veldig årvåken på dette problemet, men det gjenstår litt å se hvordan det blir, påpeker Vindheim.

Les også: Mowi får nei til 36 utviklingstillatelser

Nedsenket er ingen «silver-bullet»

Når det kommer til å ta i bruk ny teknologi, har Lerøy blant annet tatt i bruk nedsenkede merder i stor grad. Vindheim forteller at dette er noe de også tester ut.

– Vi har nedsenket på en lokalitet nå, så nå vil vi dra lærdom fra dette. Med dypvannsdrift så kommer du under lusebeltet, men det oppstår gjerne andre utfordringer, trekker Vindheim frem.

Blant annet nevner han at det er mye kaldere i dypet.

– Tilveksten vil bli redusert i forhold til tradisjonell oppdrett. Vi har akkurat satt ut fisk i nedsenket, så vi har ikke noen tall på dette enda, men vi vet at temperaturforskjellen er på 3–4 grader fra tradisjonell drift, og dette vil slå ut på tilveksten.

Mowi-sjefen mener i områder der det er gunstig med dypvannsdrift, så kan det være en løsning. Han tror likevel det ikke er en «silver-bullet».

– Vi liker å ta ting litt gradvis, men det er spennende, og vi håper dette er en av tingene som kan funke i produksjonen. 

Les også: Så mange laks må telles for å oppnå stabilt gjennomsnitt

Postsmolt i lukkede merder

I Canada og nærmere bestemt British Columbia presses oppdretterne til å gå over til lukket produksjonen i sjø. Vindheim er ikke bekymret for slike krav i Norge, og understreker at det ikke er noen som produserer full syklus i industriell skala innenfor denne driftsformen i dag.

– Først må vi se at det er teknologi som fungerer. Det å produsere fisk opp til en kilo går fint, men problemene kommer når man skal kjøre en full syklus, også med tanke på tetthet i merdene. Det blir langt færre fisk. Hvis hele oppdrettsnæringen i Norge skulle gått over til lukket, ville 90 prosent av næringen vært borte, påpeker han.

– Hvilke forventninger har du til ny havbruksmelding og miljøfleksibilitetsordning?

– Jeg håper vi kan få til en miljøfleksordning som gjør at vi kan produsere postsmolt i lukkede merder, og at vi kan få egne tillatelser for det. Da slipper vi å bygge store anlegg på land, og det er teknologi som vi vet fungerer, fastslår Mowi-sjefen.

Slik bedrer de biologien

Vel fremme på selskapets lokalitet «Bremnesvaet» får de besøkende høre om den teknologiske satsingen til Mowi.

«Bremnesvaet» er en av Mowi sine mest teknologiske lokaliteter, der de gjennom sitt Smart Farming-konsept, vil forbedre prestasjonene i sjø, og løfte kunnskapen om digitalisering og biologisk forståelse.

Det aller meste fjernopereres fra et kontrollsenter på land, noe Mowi har etablert i alle regioner. Disse kontrollsentrene sier selskapet skal øke produktiviteten og forbedre produksjonen i sjø.

I region vest har Mowi blant annet klart å redusere fôrforbruket med 115 tonn fra 2020 – 2024, ved hjelp av nøye overvåking fra kontrollsentrene. De har også sett en økning i veksten på fisken.

Enklere hverdag

Les også:

Mowi satte ny rekord for fôrdivisjonen

På lokalitet «Bremnesvaet» har Mowi en autonom vinsj som kjører et avansert AI-basert kamera fra Tidal. Dette utstyret sikrer kontinuerlig datainnsamling gjennom hele merdens volum, som ligger tilgjengelig i skyen.

Her overvåkes fiskeatferd, fôrpelletsdeteksjon, lusetelling, individuell registrering av fiskevekt og det jobbes også mer mot flere parametere knyttet til fiskevelferd.

– Vi har veldig god erfaring med dette, og automatisk lusetelling. Dersom man setter ti ulike personer til å telle lus manuelt, så kan man også få ti ulike resultater, understreker Vindheim, som også legger til at de skyter lus med luselaser fra Stingray.

Han forteller at de med slike lokaliteter gjør hverdagen til de ansatte enklere. Det er mindre håndtering av fisken, og arbeidshverdagen blir også mer spennende med ny teknologi.

– Vi er også opptatt av å gi fisken en god start på livet, og på noen lokaliteter setter vi ut fisk som er helt opp mot 1,2 kilo, forteller Vindheim, som slår et slag for robust fisk.

1,86 millioner fisk

I desember 2023 satte selskapet ut 1,86 millioner smolt på lokalitet «Bremnesvaet». Fisken var da 161 gram, og veier nå i gjennomsnitt 1,8 kg. 

Totalt snakker vi om en biomasse på 3 344 tonn.

På den høyteknologiske lokaliteten er det 10 merder, der hver merd har mellom 160 000 – 190 000 fisk i seg. Fra denne lokaliteten vil det slaktes laks fra februar til august 2025. 

Totalt er det 10 stykker som jobber her, alle er lokale fra Smøla. Mye av jobben deres dreier seg om vedlikehold på utstyret, samt å holde lokaliteten ryddig.

Lokalitet «Bremnesvaet» er en av tre Mowi-lokaliteter i Smøla, og den er både ASC og GlobalGap-sertifisert.

– I løpet av et år så produserer Mowi nesten tre milliarder laksemåltider, og ny teknologi spiller en stadig større rolle i vår produksjon, avslutter Vindheim.