Næringen må selv ta kostnadene for ny ILA-plan

Mattilsynet publiserte nylig sin årlige rapport, der de poengterer at det skal utvikles en ny plan for bekjempelse av ILA. Den nye planen er en konsekvens av dyrehelseloven til EU som trer i kraft første april 2021. I forbindelse med utviklingen av den nye planen holder Mattilsynet et oppstartsmøte ved sitt hovedkontor i Oslo onsdag 20 mars.

Kyst.no har vært i kontakt med Knut Rønningen, prosjektleder i Mattilsynet, som har fortalt litt om bakgrunnen og målet for det nye prosjektet.

- Den nye loven i EU vil ha utfyllende bestemmelser og vil føre til noen endringer i regelverket for bekjemping av smittsomme sykdommer på fisk, sier Rønningen.

Ny kategorisering av sykdommer

Han legger til at dette vil føre til endringer i hvordan man kategoriserer sykdommer. For gruppen ikke-eksotiske sykdommer som ILA, gjelder det egne regler for hvordan en håndterer sykdomsutbrudd.

- Den nye dyrehelseloven vil føre til at bekjempelse av ILA og enkelte andre fiskesykdommer vil bli frivillig. Dette betyr at det er opp til det enkelte lands myndigheter og iverksette tiltak eller ikke. Og om det skal iverksettes tiltak skal dette være som følge av en bekjempelsesplan som er godkjent og i tråd med regelverket, forteller han.

Må endre ILA strategi

For Norges del skal planen ifølge Rønningen være godkjent av de europeiske overvåkningsmyndighetene ESA og EU, og den må være realistisk og i tråd med det nye regelverket.

- Skal vi bekjempe ILA er det behov for en slik bekjempelsesplan, og den vil være på andre premisser enn den vi har i dag.

Rønningen mener en ny bekjempelsesplan også må inneholde etableringen av ILA-frie områder, noe som vil føre til at Norge også må endre strategi. Det er disse endringene som prosjektet til Mattilsynet skal avdekke.

- Vi har gjennom de siste tyveårene fått ny kunnskap om smitteveier og utvikling, og dette er noe som vi må få mer klarhet i. Det kan også være behov for ny kunnskap for å lage et godt grunnlag for en beslutning.

Innhenter kunnskap

Et av de første målene med prosjektet vil være en kunnskaps-oppsummering om sykdommen, smitteveier, utbredelse og risikofaktorer, slik at en får et grunnlag for en utvikling av strategi som skal gi retningen i forhold til overvåkning og sykdomsutbrudd.  

- Skal vi utrydde sykdommen helt fra norsk oppdrettsnæring eller skal vi ha delmålsettinger som inkluderer friområder, spør han retorisk.

Næringen må ta kostnadene

Tiltakene som kommer ut av prosjektet, vil næringen selv i stor grad måtte ta kostnadene til.

- Dette er et prosjekt hvor en ønsker sterk innovering fra alle gode krefter. Næringen selv er veldig sentral i en slik prosess, forklarer Rønningen.

I tillegg ønsker Mattilsynet at relevante forsknings- og forvaltningsinstitusjoner med kunnskap om sykdommen også deltar.

I kjølvannet av oppstartsmøtet vil det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med beredskapsplanen. I tillegg vil det ved behov initieres underprosjekter som fokuserer på kunnskapsinnhenting, etablering av biosikkerhets-standarder og tilleggsregelverk.

- Det er en god del som må på plass før vi har dette klart 1. april i 2021, avslutter Rønningen.