Lakselus og dårlig dyrevelferd er fremdeles de største utfordringene

I Havforskningsinstituttets årlige rapport presenteres forskerne sine risikoanalyser av dyrevelferd og miljøeffekter av fiskeoppdrett. Les hele rapporten her. 

Fremleggelse av Risikorapport for norsk fiskeoppdrett 2025 legges frem i dag fra klokken 09.00, og streaming av sendingen kan man se her. 

Fremdeles høy dødelighet

Etter en dødelighetstopp i 2023, gikk dødeligheten noe ned i fjor, opplyser HI. 

- Dette er trolig på grunn av færre angrep fra perlesnormanet, opplyste forsker Lars Helge Stien i HI, da han la frem dødelighetstallene under sin presentation av  HIs risikorapport onsdag formiddag. 

Samtidig viser årets Risikorapport norsk fiskeoppdrett at det er høy risiko for dårlig dyrevelferd i syv av 13 produksjonsområder.

I 2023 ble hele 65 millioner oppdrettslaks rapportert som døde eller utkast, mot 59 millioner i 2022 og 60 millioner i 2024.

– Det kan være flere årsaker til nedgangen, men vi ser færre innrapporterte hendelser om alvorlige konsekvenser fra perlesnormanet i 2024 enn i 2023, sier havforsker Lars Helge Stien i HI.

Andre årsaker kan være tiltak fra oppdretterne sin side i form av for eksempel mer skånsom avlusing.

Perlesnormanet tok livet av færre fisk i 2024

Områdene som rapporterer om færre hendelser med perlesnormanet, sammenfaller med områdene som har lavere dødelighet i 2024 sammenlignet med 2023.

 – Dette er i all hovedsak områder på Vestlandet. I Nord- og Midt-Norge har det i enkelte områder vært rapportert om store følger fra perlesnormanet på fiskevelferd, sier Stien.

Flaks med strøm og vind hindret manet-dødelighet

Det kan være flere årsaker til at manetene ikke forårsaket like høy dødelighet i fjor som året før.

 – Oppdretterne har tatt en del forholdsregler, i tillegg ser det ut som flaks er en viktig faktor, sier Stien.

Med flaks menes i dette tilfellet at det har oppstått gunstig strømretning og/eller vind på et kritisk tidspunkt.

 – Det har vært observasjoner av perlesnormanet i nærheten av anlegg, men så har manetene bare “forsvunnet”, sier forskeren.

I disse tilfellene er det mest sannsynlig at gunstig strøm og/eller vind har ført manetene vekk fra oppdrettsanleggene.

 – Dermed kan det se ut til at enkelte oppdrettsanlegg har unngått dødelighet på fisken som følge av at naturen har fraktet perlesnormanetene vekk igjen, sier han.

Var det mindre perlesnormanet i fjor enn i 2023?

Overvåkingen av perlesnormanet langs kysten baserer seg på at oppdrettere og befolkningen ellers rapporterer observasjoner til dugnadforhavet.no.

 – Trolig avhenger antall observasjoner av hvor mange som er ute på havet og om de er oppmerksomme på at dette er noe vi ønsker å få rapportert inn, sier Stien.

For å kunne si noe sikkert om forekomst av perlesnormanet fra år til år er det ønskelig å etablere et nasjonalt overvåkingsprogram som inkluderer både perlesnormanet og andre organismer som kan ha stor negativ påvirkning på oppdrettslaksen.

 – Et slikt program vil på sikt kunne redusere risikoen for hendelser som gir høy dødelighet hos oppdrettslaks, sier Stien.

Målsetting om lavere dødelighet på oppdrettslaks

I produksjonsområdene 1-6 (Svenskegrensen til Sør-Trøndelag) og 12 (Vest-Finnmark), har forskerne vurdert at det er høy risiko for dårlig dyrevelferd.

– Produksjonsdødeligheten vurderes fortsatt som høy, dvs. over landsgjennomsnittet som er 15-16 prosent, i de fleste av disse områdene. Dette gir høy risiko for dårlig velferd, sier Stien.

I produksjonsområde 5 og 6 vurderes dødeligheten som moderat (rundt landsgjennomsnittet), men dødeligheten er i øvre del av moderat og det har vært flere enkelthendelser med høy dødelighet.

– Dette skaper usikkerhet om den videre utviklingen som gjør at risikoen totalt sett likevel vurderes som høy, sier han.

I Dyrevelferdsmeldingen som kom før jul, er en av målsettingene dødelighet på oppdrettsfisk på under 5 prosent.

 – Når vi analyserer tallene som viser antall innrapportert døde fisk, ser vi at en del produksjoner av laks allerede nå oppnår dette i sjøfasen, sier Stien.

Til sammen har ca. en tredjedel av produksjonene fra 10 prosent og lavere dødelighet.

 – Mange anlegg har hatt årsklasser med laks med en innrapportert andel døde fisk på mellom 5 og 10 prosent de siste årene. Selv om det er høyere enn målsettingen, er det fremdeles godt under landsgjennomsnittet på 15-16 prosent, sier Stien.

Samtidig påpeker han at de aller fleste produksjonene ligger over 10 prosent dødelighet, og mange langt over.

 – Vi ser at andel produksjoner i de ulike prosentkategoriene ikke er normalfordelt, men at fordelingskurven har en hale til høyre. Nesten ti prosent av produksjonene har en innrapportert andel døde fisk på over 30 prosent, sier han.