Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen

- Norge har alle forutsetninger for å være ledende på dyrevelferd, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) som legger frem stortingsmeldingen sammen med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). 

Se fremleggelsen av Dyrevelferdsmeldingen her. 

Stortingsmeldingen omfatter produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr, og inneholder en rekke mål og vurderinger. Det er en bred kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger.

– Dyrevelferden i Norge er god, og vi skal ha en dyrevelferd som er i verdenstoppen. Det er gjort mye bra arbeid med dyrevelferd i Norge. Det er lang tradisjon for godt samarbeid mellom næringene, myndighetene og fagmiljøer, og det skal det fortsette å være fremover også. Denne meldingen bygger videre på det som er bra, og peker ut en klar retning for å styrke dyrevelferden ytterligere, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

– Både oppdrettere og fiskere har et ansvar for at fisk og andre akvatiske dyr behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Fiskevelferd er ikke bare er en etisk forpliktelse vi har. Det er også en forutsetning for at vi skal ha en bærekraftig og dermed konkurransedyktig næring, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. 

Både forskningsmiljøene, utdanningsinstitusjonene, samfunnet som helhet og ansvarlige dyreholdere må samarbeide om å sikre god dyrevelferd. Dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. God dyrehelse og trivsel er bra for dyrene selv og for dyreholdere, produsenter og forbrukere.

Når regjeringen nå legger frem stortingsmeldingen om dyrevelferd, står et levende landbruk og aktivt næringsliv i hele landet i sentrum. Forbrukere skal ha tillit til at jordbruk, havbruk og fiskeri leverer produkter basert på god dyrevelferd.

Nye tiltak for å bedre dyrevelferden

Siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd ble lagt frem, har det kommet ny kunnskap om dyrenes behov og naturlige atferd. Det er positive utviklingstrekk knyttet til dyrevelferd i norsk jordbruk, havbruk og fiskeri. Samtidig mener regjeringa at det er grunn til å se nærmere på enkelte forhold for å fortsette den positive utviklingen.

Målsetting om dødelighet ned mot fem prosent

Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring og er i dag Norges nest største eksportnæring. Det drives oppdrett av blant annet laks, regnbueørret og andre arter langs hele kysten og på innlandet.

– Vi har over lengre tid sett at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok. I denne meldingen setter vi et konkret mål om at dødeligheten må ned mot fem prosent. Allerede i dag er det oppdrettere som får til dette. Det viser at det er mulig gjennom systematisk arbeid, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivert Næss (Ap).

De skriver at målsettingen om å redusere dødeligheten til under fem prosent gjelder for alle fiskearter i havbruksnæringen. 

For å nå dette målet skal det settes tydelige krav til kompetanse om velferd hos alle som håndterer fisk. Oppdretterne må kunne vise til gode planer for hvordan de skal sikre velferden til fisken og redusere dødelighet.

– Dyrevelferdsmeldingen er bare begynnelsen. Neste år kommer stortingsmeldingen for havbruksnæringen. Den vil inneholde konkrete insentiver for å bidra til bedre fiskevelferd, sier Sivertsen Næss.

Det har ikke vært like stor oppmerksomhet om dyrevelferd hos viltlevende fisk som hos produksjonsdyr. Alt fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og all slakting og utnyttelse av fisk skal skje så skånsomt som mulig. Det er derfor viktig at både yrkesfiskeren og fritidsfiskeren har god kunnskap om hvordan fisken skal håndteres og avlives, skriver NFD. 

Tiltak akvatiske produksjonsdyr

• Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
• Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.
• At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
• Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
• Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
• Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkningsanlegg.
• Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.
• Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
• Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.