Velferdsrapport: - Fortsatt betydelige utfordringer

Det skriver Mattilsynet i en pressemelding.

I 2023 var Mattilsynet på tilsyn i totalt 3 201 dyrehold med landdyr. Mattilsynet gjennomførte tilsyn med dyrevelferden i 1 975 av dem. Selv om dyrevelferden ikke ble vurdert spesielt i alle de 3 201 dyreholdene, ville Mattilsynet fulgt opp dersom det ble oppdaget vesentlige utfordringer knyttet til dyrevelferden. 

Mattilsynet fant brudd på regelverket i litt over halvparten av dyreholdene der det ble ført tilsyn med dyrevelferden. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra året før. Andelen svært alvorlige brudd var lav.

Antallet regelverksbrudd må vurderes i lys av at Mattilsynet går oftere på tilsyn i dyrehold som har størst risiko for dårlig dyrevelferd, så tallene er ikke representative for alle norske dyrehold.

Risikobasert innsats 

– Vi ønsker å utnytte ressursene best mulig ved å spisse innsatsen og i hovedsak føre mest tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Antallet fysiske tilsyn har gått ned de siste årene, fordi vi ønsker å følge opp flere av de alvorlige sakene, og fange dem opp så tidlig som mulig, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

Et høyt antall fysiske tilsyn betyr ikke nødvendigvis bedre dyrevelferd.

– Alle dyr som leveres til slakt blir vurdert av Mattilsynet når de ankommer slakteriet. Det betyr at vi har god oversikt over dyrevelferden for alle produksjonsdyr som leveres til slakt. Vi trenger i tillegg god innsikt i de ulike næringene for å vite hvor vi skal gå på tilsyn. Det får vil blant annet gjennom å ta i bruk nye digitale verktøy, som gir oss bedre data, sier Godal.

Rekordmange bekymringsmeldinger og politianmeldelser

Mattilsynet mottok 13 253 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2023. Det er økning på ca. 19 prosent fra 2022 og ca. 10 prosent fra 2021. Mattilsynet har aldri tidligere mottatt så mange bekymringsmeldinger om dyrevelferd.

– Økningen vitner om et sterkt engasjement i samfunnet for dyrs velferd, sier Godal.

Mattilsynet leverte i fjor 66 anmeldelser om dårlig dyrevelferd til politiet. Det er 22 flere enn året før. Mattilsynet og politiet fastsatte i 2022 en felles rutine for håndtering av saker innenfor dyrevelferdskriminalitet. Denne rutinen har blitt benyttet aktivt i de ulike sakene som har dukket opp. Rutinen har som mål å bidra til en raskere og bedre samhandling i saker som blir politianmeldt.

For mange oppdrettsfisk skades og dør

Oppdrettslaksen er Norges klart mest tallrike produksjonsdyr. I 2023 ble det satt ut 307 millioner fisk i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene. Fisk er som andre dyr omfattet av dyrevelferdsloven, som sier at dyr ikke skal utsettes for fare eller unødige påkjenninger og belastninger.

I 2023 døde ca. 63 millioner oppdrettslaks i sjøfasen (16,7 prosent). Både i antall og i prosent er det det høyeste som er registrert. Årsaken til dårlig velferd og høy dødelighet, er først og fremst infeksjonssykdommer og håndtering ved lakselusbehandling. 

– Oppdrettsnæringen må endre driften fra behandling til forebygging, og utvikle teknologi og metoder som bedre ivaretar fisken. Det er store geografiske forskjeller i dødelighet, og det er forskjell mellom enkeltaktører i samme produksjonsområde, sier Godal.

Bruk av rensefisk går ned 

«Rensefisk» er rognkjeks og ulike leppefiskarter som brukes for å redusere antall lakselus i laksemerdene. Rensefisken blir utsatt for store velferdsmessige utfordringer på grunn av sykdom og i forbindelse med avlusing av laksen.

Hold av «rensefisk» er det tredje største dyreholdet i Norge – etter oppdrettslaks og kylling. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen.

Bruken har gått ned de siste årene; fra 61 millioner i «toppåret» 2019 til i underkant av 34 millioner i 2023. Stadig flere oppdrettere slutter å bruke rensefisk siden de ikke klarer å ivareta helsen og velferden, og fordi effekten er lav.