Stress påvirker sårhelingen hos oppdrettsfisk
Dubrovnik: Fisk som er stresset, for eksempel som følge av høy tetthet, heler sår langt dårligere enn fisk som er lite stresset. Det viser en studie som ble presentert på EAS-konferansen. - Basert på våre funn må såret fisk gis tid til å helbrede så snart såret oppstår, og stressende forhold som intensive produksjonsforhold bør unngås, sa Lene Rydal Sveen fra Nofima.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sveen fortalte om en studie hun og kolleger ved Nofima og UiB, med Cermaq som industripartner, har gjort for å se på effekten av stress på heling av sår. Hun påpekte at sår er et av de store problemene i norsk akvakulturindustri, og konservative estimater hevder at 1-2,5% av oppdrettslaks dør hvert år fra kutane sår.
- Det er derfor av stor betydning å identifisere faktorer som påvirker sårheling, finne metoder for påvisning og om man kan finne hvordan man kan hele sårene best, sa hun.
Forskeren antar man i fremtiden kan forvente at høyere produksjonsintensitet forårsaker ekstra stress, som igjen kan føre til skader på hud som følge av trengsel.
- Da vi skulle finne en stressor valgte vi tetthet. Dette er også basert ut fra at vi ser mer postsmoltproduksjon der fisken kan ha opptil 125 kg/kbm mot 25 kg i en merd i sjøen.
Store ulikheter
I studien brukte de postsmolt på ca 125 gram, som de laget sirkelrunde sår på med et redskap man normalt bruker til biopsi. Deretter fulgte de fisken i 57 dager og så hva som hendte med sårhelingen, både rent fysisk og visuelt. De målte også genutrykkene i fisk i de to ulike regimene.
- Noe av det visuelt mest påfallende var at sårene hos fisk som var ustresset helet mer på en måte der sårene ble avlange – opp til fire ganger lengre enn de var bred. Hos de stressede fiskene forble sårene sirkulære til de til slutt var dekket av ny hud og skjell.
Da de undersøkte genutrykkene fant de også store forskjeller.
- Spesielt i de første 14 dagene var de helt forskjellig mellom de to gruppene, den en hel rekke gener var oppregulert hos den stressede fisken. Dette var gener som er involvert i immunrespons og vevsreparasjon. Dette indikerer at de tidlige hendelsene i sårhelingskaskaden påvirker senere og mer komplekse mekanismer i helbredelsesprosessen, slik som sammentrekning av såret. De tidlige stadiene av helbredelsesprosessen er spesielt følsomme for forstyrrelser og kan endre den normale utviklingen av sårhelingskaskaden.
Stress påvirker immunresponsen
Når de undersøkte sårene i mikroskop så man at det var forskjeller i inflammatoriske celler, bindevev, antall slimceller og mønster av celledeling. Bla. var epidermalveksten (det ytterste laget i huden red. anm.)over såret langt mer ujevn hos den stressede fisken.
- Jeg vil tro dette kan lede til at det lettere oppstår en sekundær infeksjon i et slikt sår.
Etter 7 dager så man mye slim over sårene på normalfisken, mens det var langt mindre slim over sårene på den stressede.
- Dette er heller ikke så bra med tanke på å utvikle en sekundærinfeksjon.
Etter 14 dager så man klart at de nye skjellene som vokste frem hadde startet å mineraliseres, dette så man ikke hos den stressede fisken. Funnet så man også etter 36 dager.
