Rognkjeks tåler høy tetthet

Forsker Ingrid Lein fra Nofima hold på EAS-konferansen foredrag om et forsøk de hadde utført for å sjekke hvordan rognkjeks tåler å bli produsert under høye tettheter.

- Vi vet ikke så mye om rognkjeksen i oppdrettsbetingelser ennå, vi har tross alt kun holdt på med den i tre fire år, sa hun.

Når tetthet skal beskrives hos laks bruker man kg fisk per kbm vann. I alle fall foreløpig er det slik man gjør det på rognkjeks også, men det er ikke helt innlysende.

- Rognkjeksen har jo en sugekopp under seg så de fordeler seg gjerne på overflatene i karene og ikke så mye i de frie vannmassene når de er helt liten. Det ser ut til at de foretrekker karsidene, men er der fullt, fester de seg på bunn også, opplyste hun.

Flere måleindikatorer

Ifølge Lein vairer tetthetene veldig i kommersiell produksjon. I sitt forsøk brukte de derfor tettheter på hhv. 15, 30 og 60 kg/kbm. Fisken var 5 gram ved start og 60 gram da forsøket ble avsluttet.

- Da vi skulle måle på velferden brukte vi mange av de samme indikatorene som på laks, for eksempel deformiteter av gjellelokk, munn og slitasje på finner i tillegg til blodverdier som kortisol, laktat og glukose. Vi vet jo ikke helt hva som er er best for å måle stress og dårlig fiskevelferd på rognkjeks, så vi må teste for mange parametere, sa hun.

Gjennom forsøket var overlevelsen god og lik i alle gruppene. Også veksten var god hos alle.

- Vi så heller ikke noen effekt på effekt på kortisolnivåene. Vi målte verdier på 30-50 nmol/liter, noe som er svært lavt i forhold til hos laks. I andre stressforsøk med rognkjeks har vi sett opp i 200 nmol/l.

De så også det samme bilde for glukose og laktat, altså lave nivå og ingen forskjeller mellom gruppene.

Katarakt i forbindelse med ernæring?

Katarakt hos rognkjeks er et stort problem i oppdrett. Det opplevde forskerne også i dette forsøket.

- Men vi tror først og fremst det er et ernæringsproblem. I våre grupper hadde til slutt nesten alle fisken katarakt, men det var ingen forskjell i de ulike tetthetene.

Heller ikke på finneerosjoner verken på hale, bryst eller ryggfinne så de forskjeller. Men når det kom til halebiting ble det endelig en forskjell.

- Halebiting er et problem i kommersielt oppdrett. Vi observerte minst av det ved høye tettheter. Vi tror det kommer seg av at da blir de så mange at de ikke klarer å bygge opp et hierarki.

Men selv om de i sine forsøk ikke kunne se forskjell på lav og høy tetthet på fiskevelferden, kommer Lein med et forbehold.

- Det er viktig å huske at disse konklusjonene først og fremst er valid i vårt lille system. I større systemer kan det være annerledes. Der er det viktig å sikre vannkvalitet og god tilgang på fôr. Fôret må være nær fisken som sitter på overflatene ellers er det mange som ikke får nok, og aggresjon bygges opp.

- Hovedkonklusjon er at rognkjeks kan oppdrettes ved høy tetthet uten påvirkning på velferden. Men det gjelder å holde miljøforholdene gode, la hun til.