Tar i bruk e-DNA for nasjonal overvåking av akvatisk mangfold
Storbritannia innfører e-DNA analyser for å overvåke akvatiske arter i britiske farvann. I Norge forskes det på om metoden kan påvise smitte i vannet før oppdrettslaksen blir syk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er selskapet NatureMetrics, som er et «spin-out» selskap fra The University of East Anglia (UEA), som har lansert det de omtaler som en nyskapende eDNA- overvåkning. Metoden skal kunne identifisere hele samfunn av fisk fra innsjøer, bekker, elver, elvemunninger og i havet. Den skal også eksempelvis kunne vurdere påvirkningen av vannkraftverk med mer på utvandrende og anadrome fiskearter. Også spredning av fremmede og uønskede arter skal detekteres og overvåkes.
Ifølge universitetet har selskapet i de siste to årene jobbet tett med akademiske forskergrupper og miljøpolitiske beslutningstakere for å utvikle, teste og kvalitetssikre metoden. I forsøk har de overvåket fisk både i Storbritannia og internasjonale farvann.
- Metoden er raskere, billigere og mer nøyaktig enn tradisjonelle metoder for overvåking av biologisk mangfold, uttaler selskapets grunnleggere og forskere Prof Douglas Yu, fra UEA, og professor Alfried Vogler fra Imperial College London.
- Vi jobber ofte under utfordrende forhold, og kvaliteten på informasjonen i denne grad metoden gir, har ikke vært tilgjengelig tidligere. eDNA blir en «game-changer», sier Dr Phil Atkinson fra UEA
- Lovende for akvakultur
Metoden til Nature Metrics bygger på eksisterende DNA-basert overvåking, og en sammensetning av ulike komponenter. Målet er oversikt over helsestatus til ulike økosystemer.
Også forskere ved Veterinærinstituttet i Norge tester ut bruk av eDNA. Her for påvisning av smittestoff som kan ramme laks og regnbueørret. Ved bruk av metoden håper de å påvise smittestoffer i vannet, før den når fisken.
Trude Vrålstad, som er forskningsleder for forskningsgruppe fiskehelse ved instituttet, har tidligere fortalt at instituttet først utviklet eDNA-analyser for å overvåke krepsepest, og ser nå på om metoden også kan brukes i oppdrettsnæringen.
- Metoden gjør at vi i forkant av et krepsepestutbrudd kan se at det kommer, inntil hele tre uker i forveien. Det er i dag ingen metoder for å hindre slike utbrudd, men forebyggende tiltak kan hjelpe mot videre spredning. Vi tenker denne metoden også kan brukes innen akvakultur, og har allerede lovende resultater når det gjelder påvisning og smitte av Gyrodactylus salaris på laks i Drammensregionen.
Fisk, virus og parasitter etterlater eDNA-spor
- En eDNA-analyse baseres på å bruke vannprøver til å påvise arvestoff fra organismene som befinner seg i vannet. For fisk sin del kan eDNA-spor komme fra celler i blod, slim, avføring, skjell eller lignende. Smittestoff, eller patogener og parasitter, etterlater også eDNA-spor i vannet, opplyste Vrålstad.
For å anvende eDNA-tilnærming mot flere sykdomsagens i havbruk, er det nødvendig å videreutvikle metoder for konsentrering og påvisning av smittestoffer med ulike egenskaper og størrelser fra ulike vanntyper. I dag jobber instituttet med utvikling og uttesting av konseptet for Gyrodactylus, PD, ILA, og amøbegjellesykdom (AGD), og flere andre viktige virus- og bakteriesykdommer står på trappene.
- Et viktig poeng og potensiale med eDNA-analyser i akvakultur, er at prøvetakingen ikke forstyrrer miljøet, og heller ikke krever ofring av levende fisk. I dag avlives et stort antall fisk for å utelukke sykdom eller påvise sykdom. Med eDNA-konseptet kan vannprøver analyseres for å avdekke et problem på et tidlig stadium, eller for å sannsynliggjøre sykdomsfri status. eDNA-analyser kan også bli et håndfast verktøy for å bedre kartlegge smittespredning i tid og rom, og dermed også et verktøy for tidlig varsling som muliggjør forebyggende tiltak.
