Oppdrettere overgår HMS-krav med egne rutiner

Denne uken har Kyst.no fokus på HMS- og sikkerhet i havbruksnæringen. Vi har derfor snakket med flere oppdrettere om hvilke HMS-krav og sikkerhetsrutiner de har innført.

Hilde Ribe, som er biologisk kontroller i Egil Kristoffersen & Sønner, sier at de alltid har vært opptatt av sikkerheten til de som jobber hos dem. Tiltak de har satt i gang for å bedre sikkerheten de senere årene, er blant annet strenge prosedyrer for bruk av sikkerhetsutstyr.

- Vi har også pålagt bruk av vest og kniv, samt gjort innkjøp av vester som er mer funksjonelle for å arbeide i. Hjelmpåbud ved arbeid med kran er også påbudt, tillegg har vi innført radioer for kommunikasjon, opplyser hun.

Stadig mer håndtering av nøter, merder og fisk satt i sammenheng med svært bevisste røktere og ledelse, sier hun gjør dette til en kontinuerlig prosess.

- Vi har verneombud som kommer med innspill fra oppdrettsavdelingen, samt en løpende dialog mellom driftsleder og «team oppdrett» om utfordringer i den daglige driften. Så trykket kommer både fra røkterne og fra ledelsen i selskapet, forklarer Ribe.

Konsekvenser om reglene blir brutt

Om regelbrudd oppstår har Egil Kristoffersen & Sønner rutiner på advarsel, og deretter hjemsending om det ikke etterkommes.

- Det har ikke vært behov for det siste så langt, men det er ingen tvil i organisasjonen om at det vil bli fulgt opp. Alle har også ansvar for å gi tilbakemelding om de observerer kolleger, besøkende, servicearbeider eller andre uten nødvendig sikkerhetsutstyr. Daglig leder Eva Maria Kristoffersen er HMS-ansvarlig og står for eventuelle konsekvenser, opplyser Ribe.

- Bør det komme mer sikkerhetskrav som er lovpålagte på merdkanten?

- Dagens regelverk dekker dette og det er viktigere å følge opp at f.eks roller som verneombud finnes, har nødvendig kursing, og også reell fullmakt til f.eks å stoppe risikofylte arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har i dag et klart ansvar for sine ansatte, samt at hver enkelt arbeidstaker har et selvstendig ansvar for å vurdere risiko i eget arbeid. Ytterligere offentlige krav kan i verste fall virke mot sin hensikt, påpeker hun.

Alle røktere i selskapet må ha følgende sikkerhetsrelaterte kurs: G 11 Stroppekurs, G20 Hydraulisk kran, Førstehjelpskurs, Kurs i legemiddelhåndtering (medisinsk medhjelper), Rømmingssikring, Truckførerbevis, VHF eller ROC-sertifikat, Båtførerprøven og etter hvert D6 (når det kommer), Sikkerhetskurs GRL50.

- Ansatte hos oss har dokumentert opplæring på utstyr og eventuelt kjemikalier knyttet til spesifikke arbeidsoppgaver som f.eks avlusing (bruk av presenning), bruk av nokk, osv. I tillegg har man ekstra kurs avhengig av ansvar og arbeidsoppgaver. Disse er: Varmearbeider, Fallsikring, Hjertestarter, 40t HMS for verneombud og ledere, samt Gass under trykk, legger Ribe til.

Flere av kursene over er derimot ikke lovpålagte, påpeker Ribe.

Har kursene på merdkanten

Evie Kullin, HR-Rådgiver/HR-Advicer i Måsøval Fiskeoppdrett, sier at de har valgt å utføre sikkerhetskurs ute på merdkanten på lokalitetene deres. 

- Vi har vært så heldige å få til et svært godt samarbeid med Ask-Safety, som tilpasser kursene til oss slik at ansatte får gjennomføre blant annet praktiske redningsøvelser på sin faste arbeidsplass, sammen med sine kolleger og med bruk av lokalitetens utstyr. På denne måten øker vi sikkerheten ved at ansatte er bedre rustet til å håndtere en situasjon den dagen det skulle skje noe. 

Måsøval har også gjort flere tiltak på merdkanten de senere årene.

- Vi har hatt stort fokus på risikovurdering av farlig arbeid. Dette er noe vi prioriterer høyt, og vi gjennomfører risikovurdering for hvert enkelt av våre anlegg sammen med alle som jobber på den aktuelle lokaliteten. På den måten får vi en god bevisstgjøring blant ansatte på hvilke risikomomenter de omgir seg med. Dette er viktig for å skape gode holdninger, slik at alle er med og bygger en god sikkerhetskultur. Vi opplever at de har blitt flinke til å passe på hverandre.

Krav om hybridvest

Kullin sier de også har satt et krav om bruk av hybridvest siden 2015. 

- Hybridvestene er en flytevest med patronkrage, som sikrer at den som faller i vannet blir snudd. Slik at han/hun kan puste selv om man f.eks. blir svimeslått i fallet. Som sagt, er dette en flytevest som ivaretar sikkerheten godt dersom patronene i kragen ikke skulle fungere. Vi velger derfor å ha en kombinert vest for økt trygghet, sier hun. 

Som hovedregel skal det alltid være minimum to som jobber sammen i båt og på merdkanten. Selskapet krever også at instruks for bruk av verneutstyr blir gjennomgått med alle ansatte før de får begynner arbeidet. Hun peker også på at de har walkie-talkie med alarmfunksjon, som har en alarm som må kvitteres hvert 20. minutt.

- Dersom den ikke kvitteres, varsles kolleger om at den ansatte er i fare, forteller hun, og legger til at også vernesko/vernestøvler, hjelm og hansker er påbudt hos dem. 

Måsøvals ansatte får følgende kurs knyttet til sikkerhet: Sikkerhetskurs STCW grunnleggende sikkerhetsopplæring for sjøfolk, ROC/VHF-kurs, Kurs i håndtering, bruk og lagring av kjemikalier, Internt krankurs med teori og praksis, Truckførerkurs, Kurs i varme arbeider og FSE-kurs (arbeid i tilknytning til lavspenningsanlegg).

Brainsafer alle på merdkanten med psykologikurs

HMS koordinator i Marine Harvest, Arve Martin Husevåg, sier til Kyst.no at forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk regulerer krav til sikkerhetskurs for ansatte som jobber ved sjølokaliteter i Marine Harvest Norway.

- Våre ansatte må derfor gjennomføre og bestå GSK STCW VI/1. Per dags dato er det også pågående høring fra Sjøfartsdirektoratet på nevnte forskrift, hvor det vil komme krav til kompetansesertifikat for dekksoffiser (båtfører), herunder også ROC kurs, helseerklæring, samt GSK STCW som en del av sertifikatet. Vi er derfor i gang med planlegging av gjennomføring, og vil etterleve de kravene som kommer i revidert forskrift.

Marine Harvest har også et kurs utover kravene de gjennomfører, som er et globalt sikkerhetskurs som de kaller BrainSafe.

- Dette er et moduldelt psykologibasert kurs som må gjennomføres av alle ansatte, og vi vil også i år komme med en ny modul som vil gjennomføres i alle land der vi har aktivitet. Sikkerhet på merdkanten er også regulert med interne krav i selskapet; vi krever f.eks. kransertifikat (G11+G20) på alle våre ansatte som skal føre kran på båt eller kai, og i arbeid for oss. Videre gjennomfører vi førstehjelpskurs, kjemikaliekurs, kurs i varmt arbeid, kurs i sikker håndtering av gass, samt at det kjøres årlige interne øvelser relatert til intern beredskap, forteller Husevåg.

Egne rutiner for sjø

Marine Harvest har også egne sikkerhetsinstrukser for sjø.

- Her defineres alt fra hvilke personlig verneutstyr den enkelte ansatte skal bruke (sikringsradio, kniv, flyte-/redningsvest, hjelm, m.m.). Videre omtaler den hvilke krav som stilles til aktuell opplæring for aktuelt arbeid, hvilke beredskap vi til enhver tid skal ha på plass, samt tydelige retningslinjer for alenearbeid – som også er fattet i egen prosedyre, sier Husevåg.

Forbedring av sikkerhet for MH-ansatte sier han har et høyt og kontinuerlig fokus.

- Vår prioritet er å til enhver tid ha utstyr, bemanning og andre faktorer på plass, for å gjøre arbeidet på en så sikker måte som mulig. For eksempel har vi de siste årene hatt fokus på bruk av vinsj versus nokk. Her har vi gjort en del investeringer for å redusere bruken av nokk til et minimum.

- Videre ved årlig nyinnkjøp og supplering av utstyr som eksempelvis båter og flåter, så involverer vi tydelig våre verneombud i prosessene, og ikke minst så deler vi informasjon og erfaring på tvers av regionene for å sikre kontinuerlig forbedring. Annet eksempel kan være overgang til digitale sikringsradioer, som er en prosess som pågår per dags dato, legger han til.

Dårlig vær 

Alle de tre oppdrettselskapene har spesifikke rutiner når været er dårlig. Ribe i Egil Kristoffersen & Sønner sier at eksempel på dette er å gjøre en risikovurdering av vær og «føre» før arbeid settes i gang.

- Når det er dårlig vær, skal situasjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle, eventuelt avklares med driftsleder. Røkterne skal også ha definert hvilke arbeidsoppgaver som kan gjøres alene. De må også ha kontakt med andre flere ganger om dagen. Sikkerhetsutstyr som vest og kniv har alle på seg, påpeker hun. 

Dårlig vær på merdkanten sier Evie Kullin i Måsøval Fiskeoppdrett utløser behov for en Sikker Jobb Analyse (SJA).

- Konklusjonen etter en slik gjennomgang kan bli at man enten velger å innstille arbeidet, eller gjennomfører det med f.eks. ekstra utstyr/båt/mannskap/rutiner.

Alle MHs sjøanlegg gjør også en overordnet risikoanalyse på dårlig vær rutiner årlig.

- Det er også krav om en dokumentert gjennomgang med alle involverte parter før eksempelvis en behandling, levering, eller annen stor arbeidsoperasjon. Her vil vurdering av værforhold være naturlig å ta med. Vi er også tydelig på at ingenting skal komme foran sikkerheten til våre ansatte. Dette vil si at aktuelle arbeidsoperasjoner skal avbrytes dersom værforholdene utgjør en risiko for våre ansatte. Dette er vurderinger som blir gjort lokalt av driftsleder/assisterende driftsleder, forklarer Husevåg.