Det er ikke tomt for laks i Lofoten og Vesterålen

Før jul ble hele Lofoten og store områder i Vesterålen lagt brakk på grunn av ILA-utbrudd.  Karlsen har siden april i fjor overvåket situasjonen og håper næringen nå er på bedringens vei.

- Utbruddene de siste tre årene er ikke en normal situasjon. Men dersom vi ikke får flere utbrudd på vårparten nå har vi noenlunde kontroll på epidemiene så langt, sier han til kyst.no.

Høstutsett i Lofoten

På tross av utbruddene forteller han at det allerede i høst ble satt ut fisk i Øksfjord, i østlige ytterkant av Lofoten i grensen mellom Lødingen og Vågan kommuner i

- Ellers er det tomt, men utsettene vil komme etterhvert som de ulike tiltaksområdene åpnes for drift igjen, sier han.

- I tiltaksområdene i Vesterålen gjenstår nå å sluttføre vask og desinfeksjon av de siste anleggsdelene i to anlegg og godkjenne dette arbeidet, legger han til.

Deretter skal bekjempelsessonene ligge brakk i noen måneder før det tillates nye utsett. Flere bekjempelsessoner er allerede åpnet og går alt som planlagt skal også de siste bekjempelsessonene i Lofoten og Vesterålen bli åpnet for drift i løpet av april i år.

Mange utbrudd

Karlsen påpeker at det har vært 20 utbrudd i området de tre siste årene. I Lofoten har situasjonen vært den langt alvorligste.

- Det er til enhver tid en basisrisiko for utbrudd av denne sykdommen langs kysten, men de sporadiske utbruddene som da kommer har et potensial for epidemisk spredning. Avgjørende er tidlige tiltak, lokale forhold og hvilke risikovurderinger som kan gjøres i det enkelte tilfellet, sier han.

 - Men all laksen er heller ikke tatt ut av Vesterålen selv om det kan virke slik. Det er nå tett mellom fisken i spesielt et fjordsystem i dette området. Slik vi ser det er området muligens det mest risikoutsatte nå, så vi følger nøye med, legger han.

Han forteller så på spørsmål at det har vært variabel innsats på å bekjempe sykdommen fra oppdretternes side.

- I all hovedsak har jeg oppfattet at oppdretterne har håndtert utbrudd raskt og kontant siden jeg kom inn i dette arbeidet i april i fjor, da Mattilsynets beredskap ble styrket i dette området. Det har vært en god dialog og fortløpende risikovurderinger. Vi har fått gehør fra oppdretterne om at fisken må ut av merdene grunnet risikoen for smitte, men det er jo også kjent at vi har anmeldt enkelte for å ikke varsle ved mistanke, forteller han.

Stor samfunns-effekt

Inspektøren viser til at sykdomsutbruddene har hatt store konsekvenser og tap for samfunnet i de utsatte områdene.

- Hvor mye som er tapt for oppdretterne varierer selvsagt. Her er det snakk om direkte økonomiske tap og tap av forventet inntekt.  Ringvirkningene rundt oppdretterne, som slakterier som må permittere og leverandører som ikke for solgt tjenester er også viktig. Samfunns-effekten er stor, konstaterer han.

I arbeidet fremover vil tilsynet jobbe videre med overvåking og tilsyn, og følge opp de tiltakssonene som er opprettet.

- Alle anlegg som har hatt utbrudd tømmes for fisk, vaskes og desinfiseres og et mange kvadratkilometer stort område rundt må brakklegges i flere måneder, før nye utsett kan tillates. I et enda større område vil all oppdrettsvirksomhet måtte overvåkes i enda to år. Vi kan ikke gjøre annet enn å følge med. Når alle tiltak er avsluttet må vi likevel regne med en generell basisrisiko for enkeltstående utbrudd, men vi håper å unngå regulere epidemier slik vi nå har hatt, konkluderer han.