Vil avgjøre smoltifiseringsgrad ved å se på fiskens optiske "fingeravtrykk"

Gjennom prosjektet HYPERSMOLT skal FoU-miljøene i SINTEF Ocean og Universitetet i Bergen, samarbeide med sentrale aktører i settefisknæringen. Prosjektet har som hovedmål å skaffe kunnskap om det optiske "fingeravtrykket" til fisk i settefiskanlegg, og hvordan dette forandrer seg over tid i smoltifiseringsprosessen.

- Denne kunnskapen vil legge fundamentet for en objektiv målemetode for hvorvidt biomassen i et settefiskanlegg er klar til å settes ut i sjø eller ikke, sier forsker Eirik Svendsen.

Prosjektet er motivert av at det foreligger et ønske blant oppdretterne om bedre kontroll på smoltifiseringsprosessen i settefiskanlegg, for at de bedre skal kunne styre sin egen smoltproduksjon, samt sikre forutsigbar forsyning av robust smolt til sjøanleggene.

- Resultatene fra HYPERSMOLT vil kunne gi mulighet for kontinuerlig måling av smoltifiseringsgrad, noe som vil gi muligheter for bedre produksjonskontroll og –styring, sier han.

Optisk fingeravtrykk

Svendsen forteller at det i prosjektet skal samles inn store mengder optiske måledata fra fisk underveis i vekstfasen på settefiskanlegg. Et ferdig tilpasset måleinstrument vil dermed kunne utvikles i kjølvannet av prosjektet.

- Vi skal ikke lage en sensor til oppdretterne som en del av dette prosjektet. Prosjektet skal skaffe grunnkunnskap, og har som mål å identifisere hvordan det "optiske fingeravtrykket" til fisk forandrer seg mellom de ulike stadiene til fisk i settefiskanlegg.

Han forteller at tidligere arbeid utført av SINTEF Ocean tyder på at en fisk som er klar til å settes ut i sjø har et optisk fingeravtrykk som skiller seg fra de andre stadiene, men som samtidig er usynlig for det menneskelige øye. HYPERSMOLT skal derfor anvende sensorikk som kan måle de optiske egenskapene man er ute etter på fisken. Disse egenskapene vil bli sammenholdt med fysiologiske mål på smoltifisering som en referanse for å fastslå smoltens evne til å tåle overgang til sjøvann.

- Klarer vi å identifisere "fingeravtrykket" som er unikt for en smoltifisert fisk, kan man i senere utviklingsløp lage en kostnadseffektiv sensor som kun ser etter dette ene fingeravtrykket.

Den optiske sensoren som skal anvendes kalles en hyperspektral avbilder. Dette er en sensor som måler lys i et større område i det elektromagnetiske spekteret enn øynene våre er følsomme for.

- I motsetning til det menneskelige øye som kun kan se tre farger, er hyperspektrale avbildere i stand til å registrere mange bølgelengder innenfor sitt måleområde (se bildet), forklarer Svendsen.

Kunnskapen ervervet i HYPERSMOLT kan åpne for online måling av smoltifiseringsstatus i anlegget, som ikke krever prøveuttak.

Fiskevelferd og næringsnytte

Forskeren mener selv hovedfordelen med prosjektet er knyttet til fiskevelferd og næringsnytte.

- Vi ser at det ikke finnes gode teknologiske sensorløsninger for problematikken prosjektet adresserer, og tiden er moden for å gjøre noe med det, legger han til. 

Resultatene ventes også å føre til enklere logistikk ettersom "smoltvinduet" vil være bedre kjent.

- For smoltprodusentene vil resultatene åpne for bedre og objektiv dokumentasjon av smoltkvalitet før utsett i sjø, som igjen ventes å føre til bedre fiskevelferd og redusert dødelighet etter utsett, som følge av at man kjenner smoltifiseringsgraden.

Om Hypersmolt: 

• Det er to utførende partnere i prosjektet: SINTEF Ocean (v/ M.Sc. Eirik Svendsen og Dr. Zsolt Volent) og Universitetet i Bergen (v/Professor Sigurd Stefansson).
• Det opprettet en styringsgruppe som p.t består av Stian Aspaas (Marine Harvest), Ragnar Sæternes og Bjørn Gillund (SinkabergHansen), Erik Daaland (Lerøy) og Harald Takle (Cermaq).
• Prosjektet skal gå fra 2017 til 2019, og er delt inn i fem delaktiviteter, hvor den første og pågående fasen er metodeutvikling og måleoppsett.
• Prosjektet er finansiert av FHF og har en total budsjettramme på 4,5 millioner kroner.
• FHFs kontakt i prosjektet er Dr. Sven Martin Jørgensen.