Ny forskning: Får til null fôrspill med denne metoden

- Nå har vi verifisert at det er mulig å oppnå topp vekst på fisken og unngå fôrspill ved å bruke automatisk fôringskontroll. Og at det fungerer både med liten og stor laks både om vinteren og sommeren.

Det sier havforsker Ole Folkedal i en nyhetssak på HIs hjemmesider.

I flere år har han og kollegaene forsket på hvordan bruk av ekkolodd kan redusere fôrspill i oppdrettsbransjen. Nye resultater fra prosjektet er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.

Måler biomassen rundt «matfatet»

Kort fortalt er metoden denne:

Ekkolodd måler biomassen, altså mengden fisk, i fôringsområdet i en merd. Når det er spisetid, vil sulten fisk svømme til området og spise. Når de er mette, trekker fiskene bort. Det blir altså færre fisk i fôringsområdet og måltidet avsluttes automatisk ved et forhåndsbestemt minimumsnivå for biomasse. Sagt på en annen måte: Forskerne har på forhånd bestemt at når mengden fisk ved måltidet synker til et visst nivå, avsluttes måltidet.

Dermed blir det ingen unødvendig fôring til fisk som allerede er mett, og intet fôr går til spille.

Ekkolodd

Prinsippet om å bruke ekkolodd til fôring er ikke nytt, men kommer fra HI sin fangstseksjon på 1990-tallet. I fremtiden kan teknologien minske fôrspillet i oppdrettsmerdene. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

• Et ekkolodd-apparat sender ut et lydsignal gjennom vannet og måler tiden det tar før ekkoet kommer tilbake til apparatet.
• Dette gjør at ekkolodd kan brukes til å observere posisjon og størrelse/mengde av det som befinner seg under vann.
• Echofeeding-prinsippet observerer mengden fisk som responderer på fôring hvor analyse-programvare automatisk stanser fôringen ved en forhåndsbestemt kritisk verdi når fisken blir mett og svømmer bort fra fôret.

Prinsipp fra 90-tallet

Prinsippet er ikke nytt. Metoden ble utviklet på HI sin fangstseksjon tidlig på 1990-tallet.

- Den gangen visste de grovt hvordan et sånt system kunne settes opp. Nå har vi tatt prinsippet opp fra glemselen igjen og testet det med ny software og hardware, sier Folkedal i nyhetssaken.

- Og så har vi gått mer inn i de biologiske og tekniske kriteriene for å få det til å fungere. Artikkelen vår er en slags brukerveiledning for hvordan laks kan fôres autonomt. Resultatene er også relevante for fôringsstrategi og fôringskontroll på generell basis, legger han til.

Testet ulike måltidshastigheter

Forsøkene i studien fant sted ved HIs forskningsstasjon i Austevoll. Den nye fôringsmetoden ble testet ut på omtrent 12 000 laks i tre merder. Om sommeren ble forsøkene utført på laks på rundt ett kilo og om vinteren på laks på rundt 5,5 kilo.

Forskerne har blant annet sett på fôringsintensiteten. Altså hvor kjapt måltidet bør vare. Først ble fisken vennet til å spise gjennom åtte timer hver dag. Så har forskerne gradvis halvert måltidshastigheten: fire, to og til slutt én time hver dag.

- Det vi ser er at når vi øker tempoet på utfôringen, altså har et kortere måltid, responderer laksen sterkere. Du tiltrekker deg flere fisk hvis du skyter ut mange pellets enn hvis du serverer få pellets, sier Folkedal til HI.no.

Da får ekkoloddet også et sterkere signal på appetitten og det blir lettere å kontrollere fôringen.

Referanse

Folkedal, Ole, G. Macaulay, J.E. Fosseidengen, G. Mikkelsen, J. Myrland, B. Søvegjarto, T.O. Klepaker, A. Fernö, T. Dempster, F. Oppedal og L.H. Stien. «Deployment of hydroacoustic feeding control in salmon sea-cages; biological and technical considerations». Aquaculture (2022). Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738700