Sjømateksport for 18,4 milliarder kroner i oktober

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en høyere verdi i en enkeltmåned enn i oktober. Siste toppnotering stammer fra mars i år. Da endte eksportverdien på 15,7 milliarder kroner, melder Norges sjømatråd i en nyhetsmelding. 

Tidenes beste enkeltmåned

- Verdiveksten for laks fortsetter, og det bidro sterkt til at oktober ble tidenes beste enkeltmåned for norsk sjømateksport. Kombinasjonen av høye laksepriser, økte eksportvolum og den svake norske kronen løftet totalverdien til et historisk høyt nivå, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

I oktober eksporterte Norge laks for 12,5 milliarder kroner. Det utgjorde 68 prosent av den totale verdien av sjømateksporten i forrige måned og er en vekst på 22 prosent sammenlignet med oktober i fjor.

Eksportverdien for laks har passert 100 milliarder kroner i 2023

- Hittil i år har eksportverdien for laks økt med 18 prosent målt i norske kroner, og i oktober passerte verdien 100 milliarder kroner for året så langt. Mye av verdiveksten kan imidlertid tilskrives en svakere norsk krone. Målt i euro har eksportverdien for laks kun økt 4 prosent hittil i år, forklarer Chramer.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 142,4 milliarder kroner. Til sammenligning eksporterte Norge sjømat for 151,4 milliarder kroner i hele 2022, noe som da var ny rekord.

Tre faktorer drar opp verdien

- 2023 har så langt vært preget av høy matvareinflasjon, økte kostnader og en kraftig valutaeffekt. Dette er faktorer som har vært med å presse opp verdien målt i norske kroner. Resultatet er at sjømateksporten i år vil bli rekordhøy, sier Sjømatrådets administrerende direktør.

I takt med dyrtid og redusert kjøpekraft har det over tid vært en nedgang i både import og konsum av sjømat i mange av de store europeiske sjømatmarkedene.

- De siste måneders nedgang i inflasjonen, samt utsikter til en noe bedret økonomisk utvikling, gir imidlertid håp om at etterspørselen vil bedre seg i Europa fremover, sier Christian Chramer.

Fakta om sjømateksporten i oktober

De største markedene for norsk sjømateksport i oktober var Polen, Danmark og USAPolen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 740 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 37 283 tonn, noe som er 18 prosent høyere enn samme måned i fjor. Det ble eksportert sjømat til totalt 116 land i oktober. 

Kraftig verdivekst for laks

Norge eksporterte 138 530 tonn laks til en verdi av 12,5 milliarder kroner i oktober. Verdien økte med 2,3 milliarder kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Det er en vekst i volum på seks prosent. Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for laks i oktober

Polen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 660 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 27 462 tonn, noe som er 18 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Økt foredling frem mot julesalget

- Årsaken er at foredlingen, spesielt til røkt laks, øker fram mot julesalget. Dette skjer til tross for at prisen målt i euro ligger over fjorårsnivået, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Italia var det tredje største vekstmarkedet for laks i oktober, etter Polen og Danmark. Veksten var på hele 50 prosent, til 2,3 milliarder kroner.

Sterk etterspørsel i Italia

- Til tross for at koronapandemien, økt inflasjon og høy prisvekst har bidratt til betydelig høyere levekostnader, har laksen har klart seg bra i det italienske markedet, sier Norges sjømatråds utsending til Italia, Tom-Jørgen Gangsø.

Han peker på den svake norske kronen som en forklaring, men også at det er relativt sterk etterspørsel etter norsk laks i Italia.

- Laksen har stor hylleplass i dagligvarehandelen sammenlignet med mye annen sjømat. I tillegg har det vært en stor økning i antall restauranter som har laks på menyen de siste årene. Det ser vi blant annet på økningen i antall pokè-restauranter, forklarer Gangsø.

Ørret økte i verdi

Norge eksporterte 6 305 tonn ørret til en verdi av 570 millioner kroner i oktober. Verdien økte med 118 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Det er en vekst i volum på 28 prosent. USA, Ukraina og Thailand var de største markedene for ørret i oktober

Belarus hadde størst verdivekst denne måneden, med en eksportverdi på 37 millioner kroner, mot ingenting i fjor. Eksportvolumet endte på 439 tonn.

Verdifall for fersk torsk

Norge eksporterte 1 870 tonn fersk torsk til en verdi av 118 millioner kroner i oktober. Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Volumet falt med 9 prosent. Danmark, Spania og Nederland var de største markedene for fersk torsk i oktober

Eksportvolumet av oppdrettstorsk fortsetter å øke, og hele 44 prosent av eksportverdien av fersk torsk i oktober var oppdrettstorsk.

Totalt ble det i oktober eksportert 890 tonn fersk hel oppdrettstorsk, til en verdi av 52 millioner kroner. Dette er mer enn en dobling både i verdi og volum sammenlignet med oktober i fjor.

Fall i volum og verdi for fryst torsk

Norge eksporterte 4 349 tonn fryst torsk til en verdi av 246 millioner kroner i oktober. Verdien falt med 27 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Volumet falt med 7 prosent. Kina, Polen og Storbritannia var de største markedene for fryst torsk i oktober

Selv om Kina var det største destinasjonslandet for fryst torsk i oktober, fortsetter volumet dit å synke, slik det har gjort i hele år.

Totalt ble det eksportert 1 375 tonn fryst torsk til Kina i oktober, noe som er 16 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

Laveste andel til Kina på 15 år

- Hittil i år har kun 17 prosent av eksporten av fryst torsk gått til Kina. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne en lavere andel til dette markedet, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Andelen fryst torsk til Europa har økt betydelig i år, fra 56 prosent til 71 prosent.

- Økt geopolitisk risiko har gitt større oppmerksomhet rundt globale verdikjeder også i sjømatindustrien. Det kan være noe av forklaringen på denne utviklingen, sier Brækkan.