Ser nye muligheter for laks og ørret i Frankrike

Norges sjømatråd sin sjømatutsending Maria Grimstad de Perlinghi i Frankrike forteller til kyst.no at potensialet til konsumentpakkede lakseporsjoner til forbruker i Frankrike kan se ut som allerede er tatt ut.

- I alle fall slik produktene ser ut i dag. Kategorien har stått stille i flere år, i motsetning til spiseklar laks, som opplever en voldsom økning til tross for at prisene fremdeles skyter i været, sier Grimstad de Perlinghi.

Sushidiskene opplyser hun har nå blitt mainstream i franske supermarkedkjeder. I tillegg har foredlingsindustrien tatt innover seg at forbrukerne vil ha så lite bearbeidet og så naturlig mat som mulig, og presenterer nå lekre ferdigretter som svarer til dette behovet. Dette mener hun har gitt grobunn for veksten i spiseklare løsninger, og Sjømatrådet forventer at kategorien får fortsatt vekst. For et dypdykk i det franske sjømatmarkedet, ta en titt her.

Må sikre laksens posisjon

Når det gjelder hva som bør gjøres for å øke konsumet av norsk laks i Frankrike i 2018, sier hun gitt at prisene på laks holder seg høye og kanskje til og med fortsetter økningen, er det en svært viktig jobb å sikre laksens posisjon blant de konsumentene som spiser laks ofte, og som har god kjøpekraft.

- De utgjør i dag så mye som tre fjerdedeler av verdien i det franske markedet, og det er utrolig viktig å passe på at vi møter deres krav til kvalitet, åpenhet, dyrevelferd og bærekraft. Vi har allerede nådd veldig langt i denne målgruppen, med en økning i preferansen til norsk laks på hele 9 % de siste fem årene!

Ifølge eksportstatistikken fra Norges sjømatråd for uke 49, er det nettopp Frankrike som kjøpte mest laks fra Norge, med et eksportvolum på over 28.000 tonn for andre uken på rad.

- Negativ omtale nesten forsvunnet

Etter omdømmeutfordringene norsk laks har hatt i Frankrike sier sjømatutsendingen at de nå er definitivt tilbake og på bedringens vei, og det sees for eksempel tydelig i mediedekningen av norsk laks.

- Fra bare 27 % positiv omtale av norsk laks i 2013 har vi nå hele 71 % positiv medieomtale. I tillegg har den negative omtalen nesten forsvunnet, der vi har gått fra 32 % til kun 2 %. Det er altså nå et betraktelig mer behagelig klima vi opererer i, og vi i Sjømatrådet kommer til å fortsette innsatsen i samme retning fremover for å skape et godt terreng for de norske eksportørene, forteller hun.

Men sjømatutsendingen mener det er enda mye som kan gjøres. Produktutvikling tror hun nok vil være en nøkkel for å gi

markedet ny dynamikk.

- Det siste året har vi sett en voldsom økning (+14%) i spiseklare lakseprodukter, til tross for at prisene til konsument fremdeles skyter i været. Dette betyr at man har lykkes med å tilby produkter som fremstår som god «verdi for pengene», blant annet ved å tilby løsninger som gir et enkelt og sunt måltid for folk i farta, samtidig som det trolig svarer på forventninger til at produktet skal være «naturlig», poengterer hun.

Hun tror de fremover vil se en fortsatt økning innen spiseklare løsninger.

- Forbrukerne krever nå i enda større grad enn før at produktene skal være både praktiske i hverdagen og fremstå som «naturlige», dvs. med ingen eller minimal bearbeiding og uten tilsetningsstoffer. Både sushi og nye typer ferdigretter treffer veldig godt her.

Skreddersydd tilnærming

Konsumentpakket laks har ikke hatt noen utvikling de senere årene, og her mener hun det er behov for å friske opp tilbudet for eksempel med nye forpakninger som gir mer av den informasjonen forbrukerne søker når de kjøper laks.

- De vil føle seg trygge på ferskheten, men vil også forsikres om at de gjør et godt valg med hensyn til hese, dyrevelferd og miljø. Per i dag er det lite konsumentpakket sjømat som svarer til disse behovene.

- I tillegg ser man at forbrukerne fester stor tillit til den lokale fiskehandleren når de kjøper sjømat. Det er her de mener de får den beste kvaliteten, ferskheten, og ikke minst de beste rådene. Her har vi fremdeles en stor jobb å gjøre for norsk laks, da fiskehandlerne fungerer som «utstillingsvinduer» og viktige omdømmebyggere. Her må vi skreddersy tilnærmingen og sørge for at fiskehandlerne blir overbevist om at norsk laks er av minst like fortreffelig kvalitet som fransk, skotsk eller irsk laks, legger hun til.

For å være konkurransedyktig i Frankrike mener hun det derfor ikke er nok å by på et produkt av god kvalitet.

- Man må kunne differensiere produktet fra andre, lignende produkter når det gjelder kvalitet, opprinnelse og produksjonsmetode. Her kan man virkelig få god drahjelp om man er god på storytelling og klarer å formidle den helt ut til forbruker! Man må også henge med i tiden, og sikre at produktet f.eks. svarer til forbrukernes økende krav til etisk og bærekraftig produksjon. I tillegg må dette synliggjøres gjennom emballasje og markedsføring.

- Røykelaksen vil gjøre sitt inntog 

Grimstad de Perlinghi opplyser også at røykeriene er i ferd med å snu seg rundt, og planlegger i større grad å komme på banen med enkle måltidsløsninger med naturlige ingredienser og høy kvalitet.

- Vi har fått kunnskap om at det for tiden planlegges omrokering av de ulike avdelingene i supermarkedene. Tidligere fantes røykelaks stort sett bare i en kjøledisk i nærheten av ferskfiskavdelingen. Vi ser at flere og flere kjeder setter opp såkalte «snacking»-avdelinger i nærheten av kassene, som svarer til det økende behovet for spiseklar og god mat «on the go».

- Det ser ut til at f.eks. røykelaksen vil gjøre sitt inntog her med nye typer produkter. Røykelaks spises av hele 82 % av franskmennene, men mange sier at de gjerne skulle hatt et alternativ til den tradisjonelle skivede røykelaksen. Potensialet er altså stort dersom man lykkes med produkter som passer inn i denne «snacking» treden. Men dette utelukker på ingen måte andre sjømatprodukter, og jeg håper virkelig vi vil se mer fersk sjømat her i større grad etter hvert, påpeker hun.

Hva med ørreten da? 

I Frankrike påpeker sjømatutsendingen at sushi og laks er knyttet sterkt sammen.

- Laks er den desiderte favoritten, og oppfattes blant folk flest som uunnværlig på sushibrettene. Ørret, derimot, oppfattes hovedsakelig som en billig ferskvannsfisk med litt smak av jord, og som tilberedes med mandler og smør av bestemor. Av den grunn ville det nok kreve relativt intens innsats dersom man skulle etablere norsk fjordørret som mainstream i sushi.

- Produktet er ukjent for folk, og ørret oppfattes ikke som en tradisjonell sushi-fisk. Derimot er det svært gode muligheter for fjordørreten i trendy og highend restauranter, for ikke å snakke om hos fiskehandleren.

Grimstad de Perlinghi sier at sjømatrådet har de senere årene jobbet målrettet mot disse målgruppene, og tilbakemeldingene på produktet er fantastiske.

- Vi har for eksempel jobbet mye med en av Paris’ mest velrennomerte fiskehandlere, Arnaud Vanhamme, som også har den svært prestisjetunge utmerkelsen «MOF» («Frankrikes beste håndverker»).

Hun påpeker at han blir jevnlig intervjuet av media og invitert inn i studio på matprogrammer, og bruker enhver anledning til å snakke om norsk fjordørret!

- Det blir ikke nødvendigvis store volumer av slikt med det samme, men når man har mange slike opinionsledere med seg vil man i alle fall etter hvert bygge opp et solid image i matinteresserte og pengesterke kjøpergrupper.