Kineserne kjøper mest sjømat på nett
Ingen i verden handler like mye sjømat over nett som kineserne. Det kan norsk sjømatnæring dra nytte av, mener Sjømatrådets utsending i Kina.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Pandemien førte til at kineserne endret sine kjøpsvaner i 2020. Unntaksåret gjorde så enda flere begynte å kjøpe fisk og skalldyr over nett, og Kina ligger nå på verdenstoppen. Det viser Sjømatrådets store sjømatstudie i Kina, kommer det frem i en pressemelding.
- Våre tall viser at stadig flere kjøper sjømat over nett, og det er ikke bare de unge som bruker denne handelsplattformen, men også de eldre. Faktisk svarer halvparten av respondentene i vår undersøkelse at de kjøper sjømat over nett, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets utsending i Kina.
Søker sunnhet og inspirasjon
Braathen mener kinesernes e-handel gir norske sjømatprodukter en spennende handelskanal, der næringen har mulighet til å fortelle og markedsføre sine norske sjømatprodukter på en ny og mer tilrettelagt måte.
- Pandemien har også gjort så kineserne har fått et økt fokus på sunn mat. De spiser mer sjømat hjemme, og de ønsker inspirasjon. De er aktive på nett, ser til influencere og påvirkes av retailere de har tillit til. Dette er lærdom vi kan benytt oss av, sier Braathen.
Hun mener netthandel gir norsk næring en mulighet til å gi kinesiske kunder detaljert info om de norske produktene, som for eksempel kvalitetsforsikring og merking. Netthandelsplattformen gir anledning til å inspirere og livestreame med kundene, men gir også anledning til å knytte norske produkter opp til kinesiske retailere som allerede har stor tillit blant forbrukerne.
Tillit til norske produkter
Det er også verdt å ta med seg at undersøkelsen viser at kineserne fortsatt har stor tillit til norske sjømatprodukter, til tross for at konsumet av rå laks gikk ned under pandemien. Restaurantene sto for 90 prosent av laksekonsumet før de stengte ned, men nå som det kinesiske markedet på mange måter er normalisert igjen, har laks en økende etterspørsel. Laks er en populær fiskeart blant kinesere. De verdsetter laksens kvaliteter og smak samtidig som også helsefordelene ved å spise laks er viktig for dem, skriver Sjømatrådet.
Nye muligheter når vaner endres
- Det siste året har vist betydningen av å trygge konsumenter og vise frem kvalitetene til norsk sjømat. Sjømat fra Norge har en betydelig historie å fortelle - fra produksjon og fangst, til middagsbord i Shanghai. Vår ferske markedsinnsikt viser at nye handelskanaler og endrede vaner representerer nye muligheter for norsk sjømat når det kommer til branding og informasjon, sier Braathen.
Forbrukerprofiler i studien
Det som ofte er vanlig når man lager en slik forbrukerstudie, er at man ser på aldersinndelinger og kjønn dersom man ønsker å se på spesielle målgrupper, men slik er det ikke gjort denne gangen.
- I denne studien har vi hatt en litt annen tilnærming på hvordan vi tenker om forbrukere og analyserer forbrukerdata. Det vil si at vi lager forbrukergrupper som for eksempel er basert på forbrukeres verdier, holdninger, og atferd. Aldersfordelinger og den slags kan man se på i etterkant. En måte å tenke på, er at vi identifiserer forskjellige personlighetsprofiler, og så gir dem navn som skal forklare hva deres særtrekk er. I denne studien har vi blant annet brukt tillit til importert sjømat, kjøpsatferd, og pris for å lage profilene, sier analytiker Lars Moksness i Sjømatrådet.
- For eksempel så kan vi se at gruppen vi kaller ‘careful traditionalists’ foretrekker å handle sjømat i butikken, mens gruppen som heter ‘online adopters’ handler helst på nett. Det gjør også gruppen ‘online savvy high enders’, og det er de som oftest spiser sjømat i løpet av en uke. Hele 26 prosent av dem sier at de spiser sjømat hjemme tre ganger i uken eller mer. Gruppen har også flere i de yngre aldersgruppene, avslutter han.
Om studien: Sjømatrådet har i 2020 / 2021 fått gjennomført en studie ved Kantar som tar pulsen på kinesiske forbrukertrender og holdninger til norsk sjømat. Studien er gjennomført med den globale pandemien som bakteppe, og gir norske sjømateksportører et oppdatert grunnlag for innsikt om og sondere videre markedsmuligheter for norsk sjømat i Kina.