Fall i eksportverdien: – Historisk endring

Det skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.

– Selv om det ikke ble verdivekst, har vi lagt bak oss et første halvår som er tidenes nest beste målt i verdi. Det er kun fjoråret som har vært bedre. En svak norsk krone og høye priser på torsk og laks løftet verdien i årets fem første måneder. Veksten stoppet imidlertid i juni, noe som i stor grad er drevet av fallende laksepriser, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

– Til tross for nedgangen leverer sjømatnæringen sterke tall med de nest beste halvårstallene noensinne. Like fullt er svekket kjøpekraft i viktige markeder, lavere eksportvolum og økt konkurranse fra andre sjømatnasjoner noe vi må ta på høyeste alvor, blant annet gjennom arbeidet med markedsadgang, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Historisk verdifall

I juni var det en nedgang i sjømateksporten på 18 prosent, eller 2,7 milliarder kroner, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en historisk endring. Eksportverdien har aldri tidligere falt med mer enn to milliarder kroner i en enkeltmåned.

– Laks står fortsatt for 70 prosent av den totale verdien av den norske sjømateksporten, så da prisen på fersk hel laks i juni gikk ned med hele 31 kroner sammenlignet med måneden før, hadde det en stor påvirkning på totalverdien, forklarer Chramer.

Mer krevende situasjon

Laks hadde en verdivekst i 36 måneder på rad før den stoppet opp i mars i år. I første halvår falt verdien med 1,8 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Situasjonen har vært krevende i første halvår. Biologiske utfordringer ga lavere slaktevolum og endret produktsammensetning mot mer filet. I juni økte i tillegg den globale konkurransen fra andre produsentland, noe som påvirket prisene negativt. Kampen om laksekundene har nå for alvor hardnet til, sier Christian Chramer.

Fortsatt svekket kjøpekraft

Etterspørselen i de store konsummarkedene preges fortsatt av en svekket kjøpekraft.

– Selv med en lavere inflasjon og utsikter til reallønnsvekst i vårt viktige EU-marked, har priser på både mat og andre varer økt mer enn inntektene de siste årene. Reallønningene i EU er ikke forventet å være tilbake til 2021-nivå før i 2025, forklarer Chramer.

I tillegg til lavere laksepriser har det i første halvår vært et kvotekutt for flere av Norges villfangede arter. Det har påvirket verdien på torsk, kongekrabbe, sild og makrell.

Fakta om sjømateksporten i første halvår

• De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var Polen, Danmark og USA
• Canada hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 211 millioner kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Eksportvolumet til Canada endte på 15 457 tonn, noe som er 45 prosent høyere enn første halvår i fjor
• Det ble eksportert sjømat til totalt 144 land i første halvår. Dette er to flere enn første halvår i fjor

Dette er de 10 største artene i første halvår målt i verdi

1. Laks: 56,3 mrd. NOK (-3%)
2. Torsk: 6,8 mrd. NOK (-6%)
3. Ørret: 2,9 mrd NOK (+27%)
4. Sei: 1,9 mrd NOK (-6%)
5. Sild: 1,7 mrd. NOK (-8%)
6. Makrell: 1,6 mrd. NOK (-19%)
7. Hyse: 1,0 mrd NOK (+1%)
8. Reker: 0,8 mrd NOK (+17%)
9. Snøkrabbe: 0,7 mrd NOK (+48%)
10. Lodde: 0,5 mrd NOK (+19%)

Dette er de 10 største destinasjonslandene i første halvår målt i verdi

1. Polen: 7,3 mrd. NOK (0 %)
2. Danmark: 7,2 mrd. NOK (-6%)
3. USA: 6,3 mrd. NOK (-8%)
4. Nederland: 5,1 mrd NOK (+1%)
5. Frankrike: 5,0 mrd NOK (-11%)
6. Spania: 4,5 mrd NOK (+2%)
7. Storbritannia: 4,2 mrd NOK (+0%)
8. Kina: 4,2 mrd NOK (-3%)
9. Italia: 3,8 mrd. NOK (-4%)
10. Portugal: 2,8 mrd NOK (+1%)

Slik var sjømateksporten i juni

• Eksportverdien i juni endte på 12,1 milliarder kroner
• Det er en nedgang på 2,7 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor

Nedgang i volum og verdi for laks

• Norge eksporterte 500 660 tonn laks til en verdi av 56,3 milliarder kroner i første halvår
• Verdien falt med 1,8 milliarder kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Volumet falt med 4 prosent
• Polen, Danmark og USA var de største markedene for laks i første halvår

Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 267 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 62 916 tonn, noe som er det samme som i første halvår i fjor.

Det er rekordhøy pris på fersk hel laks med 107 kroner per kilo. Dette er 1 krone høyere enn forrige rekordhalvår, som var i første halvår 2023.

Tidenes nest største verdifall

– Verdifallet i juni var det nest største noensinne, målt mot samme måned året før. Det var kun slått av mars i år, men den endringen må sees i sammenheng med påsken. Denne gang er fallende laksepris i juni hovedårsaken til nedgangen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

I mai var eksportprisen for fersk laks 116,66 kroner. Denne falt til 85,85 kroner i juni, et fall på rekordstore 30,81 kroner per kilo.

Økt konkurranse

– Dette er det største prisfallet som er målt fra en måned til den neste. Forrige rekordfall mellom to måneder var i august 2022 med 14,42 kroner per kilo. Hvis vi sammenligner mot prisen i juni i fjor, er forskjellen på 14,60 kroner. Dette er ikke rekord mellom to like måneder. Den ble satt i januar 2021 med 26,80, forklarer Aandahl.

Prisfallet i år har først og fremst sammenheng med økt volum av fersk hel laks på 27 prosent mot mai måned.

– I tillegg øker den globale konkurransen. Det har spesielt påvirket prisen til markeder som tradisjonelt har betalt mest for laksen. I juni var det et stort fall i pris til markeder som Italia, Sør-Korea, Kina og USA, sier Paul T. Aandahl.

Slik var eksporten av laks i juni

• Norge eksporterte 93 400 tonn laks til en verdi av 8,9 milliarder kroner i juni
• Verdien falt med 1,6 milliarder kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Volumet falt med 4 prosent

Vekst i volum og verdi for ørret

• Norge eksporterte 29 839 tonn ørret til en verdi av 2,9 milliarder kroner i første halvår
• Verdien økte med 628 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
• Det er en vekst i volum på 44 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i første halvår

Ukraina hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 423 millioner kroner, eller 282 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Eksportvolumet til Ukraina endte på 6 586 tonn, noe som er 272 prosent høyere enn første halvår i fjor.

Bytter ut laks med ørret

– Ukraina er et marked for både laks og ørret. Til tross for en nedgang i eksportvolumet på 30 prosent for laks, økte eksportvolumet av laksefisk med 11 prosent. Vridningen mot ørret til Ukraina må sees i sammenheng med lavere pris for ørret sammenlignet med laks, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Hittil i år er gjennomsnittlig laksepris til Ukraina 111,29 kroner per kilo, mens snittprisen for fersk ørret er 88,69 kroner per kilo.

Det er rekordhøy pris på fersk ørretfilet med 154 kroner per kg. Dette er 7 kroner høyere enn forrige rekordhalvår, som var i første halvår 2023.

Slik var eksporten av ørret i juni

• Norge eksporterte 6 300 tonn ørret til en verdi av 502 millioner kroner i juni
• Verdien falt med 15 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med juni i fjor
• Det er en vekst i volum på 27 prosent

Historisk høy andel oppdrettstorsk

Oppdrettstorsk utgjorde 21 prosent av eksportverdien av fersk torsk i første halvår.

– Andelen oppdrettstorsk har aldri vært så høy i et første halvår. Det er også både den høyeste eksportverdien og det høyeste eksportvolumet vi har hatt for fersk oppdrettstorsk i et halvår. Med utsikter til ytterligere nedgang i torskekvotene også i 2025, samt fortsatt vekst i produksjonen av oppdrettstorsk, vil oppdrettstorsk utgjøre en stadig større del av eksporten av torsk fra Norge, sier Brækkan.