Høye laksepriser og svak krone sikret solid sjømateksport i januar

- Det har vært en god start på sjømateksporten i 2024. Det skyldes i første rekke økte laksepriser. Sammen med en fortsatt svekket krone bidro det til at den totale eksportverdien ble rekordhøy i en januar-måned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

35. måned på rad med verdivekst

Verdien av sjømateksporten har nå økt 35 måneder på rad. En av årsakene til det er den svake norske kronen.

- Også i januar var det en betydelig valutaeffekt. Sammenlignet med samme måned i fjor har den norske kronen svekket seg 6 prosent mot euro, noe som løfter eksportprisene i norske kroner, forklarer Chramer.

Kvotekutt gir volumfall

I januar eksporterte Norge 184 000 tonn sjømat. Det er en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

- Kvotereduksjonene på torsk, sild og makrell begynner nå for alvor å merkes på eksportvolumet. Også i år får vår største villfangede art målt i verdi, torsken, et kvotekutt på 20 prosent. Det samme er tilfellet for sild. Det gir økt kamp om råstoffet og lavere tilførsel til markedene, sier Chramer.

- Viktig å ta vare på de dyrebare fiskeressursene

Han understreker samtidig at slike reguleringer er en helt sentral del av norsk fiskeriforvaltning.

- Å ta vare på de dyrebare fiskeressursene langs norskekysten er ikke bare viktig for Norge, men også viktig for å kunne forsyne verden med næringsrik sjømat. For å fortsette å klare det, må vi i perioder leve med lavere landinger og eksportvolum. Det er det som gjør Norge til en bærekraftig og ansvarlig sjømatnasjon, understreker Christian Chramer.

Økt kjøpekraft hos husholdningene i euro-området

EU var den største mottakeren av sjømat fra Norge i januar. Totalt ble det eksportert sjømat for 7,5 milliarder kroner til dette markedet. Det er en verdivekst på 11 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

- Selv om det fremdeles er usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen ute i markedene, har inflasjonen i de siste månedene falt raskere enn forventet. Det internasjonale pengefondet forventer en økt kjøpekraft hos husholdningene i euro-området i år. Det vil være positivt for etterspørselen etter norsk sjømat i et marked som i 2023 sto for 68 prosent av eksportverdien for norsk sjømat, sier Chramer.

Fakta om januareksporten

• De største markedene for norsk sjømateksport i januar var Polen, Danmark og USA
• Polen hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 257 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 18 870 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn samme måned i fjor
• Det ble eksportert sjømat til totalt 118 land i januar. Dette er ett land mer enn i samme måned i fjor.

Nedgang i volum, men vekst i verdi for laks

• Norge eksporterte 86 985 tonn laks til en verdi av 9,8 milliarder kroner i januar
• Verdien økte med 975 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med januar i fjor
• Volumet falt med 2 prosent
• Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i januar

Polen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 263 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Polen endte på 11 400 tonn, noe som er 26 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Prisvekst på 15 prosent

- Utviklingen i januar følger mønsteret fra de siste tre årene. En nedgang i volum gir en større vekst i pris sammenlignet med samme periode året før, og resultatet blir en verdiøkning, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks i januar var på 107,09 kroner per kilo. Det er 15 prosent høyere enn i samme måned i fjor.

God måned for ørret

• Norge eksporterte 4 584 tonn ørret til en verdi av 439 millioner kroner i januar
• Verdien økte med 132 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med januar i fjor
• Det er en vekst i volum på 49 prosent
• USA, Thailand og Ukraina var de største markedene for ørret i januar

Ukraina hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 264 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Ukraina endte på 682 tonn, noe som er 177 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Store svingninger

- Både ørretproduksjonen og eksporten har historisk sett hatt store svingninger. Det var en nedgang i 2023, men er nå tilbake på 2022-nivå målt i volum. Det har imidlertid vært en kraftig dreining i produktsammensetningen for ørret. Fersk hel ørret har økt sin dominans sammenlignet med de andre produkttypene, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Målt i verdiandel sto fersk hel ørret for 71 prosent av eksporten i januar, mot 57 prosent i samme måned i fjor.

26 prosent kommer fra havbruk

Eksportvolumet av fersk oppdrettstorsk økte med 62 prosent, til totalt 1 051 tonn og en verdi av 59 millioner kroner. Hele 26 prosent av eksportverdien av fersk torsk i januar var oppdrettstorsk.

- Mens transittlandet Danmark er største destinasjon for villfanget torsk, med over 80 prosent av eksportvolumet, er Spania største destinasjon for oppdrettstorsk. 40 prosent av volumet ender i dette markedet, sier Brækkan.

Størst verdivekst til Spania

Spania er også landet med størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 18 millioner kroner, eller 133 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Spania endte på 513 tonn, noe som er 136 prosent høyere enn samme måned i fjor.