Fiskeriminister Per Sandberg svarer på kritikken rundt eksportavgiften
Flere har reagert kraftig på at regjeringen ikke vil innføre en produksjonsavgift for laks. Nå svarer Per Sandberg på kritikken. - De har tydeligvis fortsatt ikke forstått hva de selv vedtok i Stortinget, skriver han i et tilsvar.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo politikerne at den skulle ligge på 25 øre per kilo fisk. Pengene skulle gå til kommunene gjennom Havbruksfondet.
I Stortingsvedtaket heter det at de ber «regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 i forrige uke, ble det imidlertid klart at regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks. Dette fikk flere til å reagere. Blant annet Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV), som mente det var arrogant av Per Sandberg å ikke rette seg etter Stortingets vedtak.
Les også: Håper å unngå omkamp om lakseavgiften
Nå svarer fiskeriministeren på kritikken i innlegget under.
Rett skal være rett
Det spres nå forvirring omkring eksportavgiften for oppdrettsnæringen som Stortinget ba regjeringen utrede. Det er kanskje fordi noen innser at det forslaget de la frem, ikke var så smart?
Når sosialistene nå beskylder meg for å være arrogant møter de seg selv til de grader i en svingdør. De har tydeligvis fortsatt ikke forstått hva de selv vedtok i Stortinget. Særlig SV med Fylkesnes i spissen viser fullstendig mangel på mål og mening når han snakker om at regjeringen nå sier nei til produksjonsavgift eller arealavgift.
Stortinget vedtok aldri en produksjonsavgift eller en arealavgift. Stortinget gjorde 8. juni 2017 følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Det ble konkludert om avgiftens innretning, uten at det var tatt stilling til avgiftens økonomiske effekter eller hvordan den ville stå seg opp mot våre internasjonale forpliktelser.
Hvis begrunnelsen for avgiften er betaling for areal, hvorfor skal det innføres en avgift på eksportert, ubearbeidet fisk? Hvorfor ikke vurdere flere løsninger og effektene av disse før man konkluderer, for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag? Og burde ikke stortingsflertallet ha utvist mer tålmodighet, med tanke på det nye vekstsystemet som trer i kraft 15. oktober?
Det opprinnelige forslaget fra SV var en produksjonsavgift, men det var gjennom næringskomiteens behandling at Fylkesnes gikk på et tap og det ble endret til en eksportavgift. Jeg har forståelse for at det er frustrerende for Fylkesnes å gå på så mange nederlag og spesielt i en sak hvor han har solgt skinnet før bjørnen er skutt.
Det blir da vanskelig for regjeringen og skulle legge frem et forslag med annen innretning, når Stortinget så tydelig sa nei til en ren produksjonsavgift i næringskomiteen.
Regjeringens vurdering av eksportavgiften på ubearbeidet fisk ble lagt fram i statsbudsjettet for 2018. Avgiften vil forverre norsk oppdrettsnærings posisjon i det globale markedet. Avgiften kan føre til et samfunnsøkonomisk tap ved at investeringer som er lønnsomme for samfunnet, kan bli ulønnsomme for private aktører som får inntekter redusert med avgiften.
En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem. I tillegg vil en slik avgift være i strid med noen av våre internasjonale forpliktelser, herunder EFTA-konvensjonen og de fleste EFTA-frihandelsavtalene. Med vår sterke eksportavhengighet er Norge helt avhengige av at det vi gjør hjemme står seg internasjonalt. Regjeringen vil derfor ikke foreslå en særskilt eksportavgift for oppdrettsnæringen.
Jeg skjønner at kommunene er utålmodige. Men når det nye vekstsystemet trer i kraft, vil det ha stor betydning for havbruksfondet. Havbruksfondet innebærer at inntekter fra tildeling av ny vederlagskapasitet fordeles på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet. Første vurdering etter det nye systemet foretas i høst. Dette kan innebære betydelige inntekter til oppdrettskommunene.
Et hovedformål med det nye vekstsystemet var å gi forutsigbarhet for næringen. Det bidrar ikke til forutsigbarhet at flertallet vil pålegge næringen en ny avgift før vi har latt det nye systemet få tid til å virke.
