Tilsvar: - Demokrati eller Sandberg?

Tidligere denne uken svarte fiskeriminister Per Sandberg på kritikken han fikk etter at regjeringen valgte å ikke innføre en eksportavgift for laks, i et innlegg  på kyst.no.

Les også: Fiskeriminister Per Sandberg svarer på kritikken rundt eksportavgiften 

I dette innlegget tilbakeviser ministeren kritikken blant annet ved å påpeke at "Stortinget vedtok aldri en produksjonsavgift eller en arealavgift".

Ministeren skreiv også at de ikke har forstått hva de selv vedtok i Stortinget."Særlig SV med Fylkesnes i spissen viser fullstendig mangel på mål og mening når han snakker om at regjeringen nå sier nei til produksjonsavgift eller arealavgift." 

Nå svarer  Torgeir Knag Fylkesnes, som stortingsrepresentant og fiskeripolitisk talsperson for SV, igjen fiskeriministeren i innlegget under.

- Demokrati eller Sandberg?

Regjeringen nekter å foreslå modell for produksjonsvederlag fra fiskeoppdrettsnæringen til kommunene i forslag til statsbudsjett. Per Sandberg forsøker i kjent stil å legge skylden for dette på alle andre enn han selv. Problemet er bare at han er fiskeriminister.

Bakgrunnen er denne: Før sommeren vedtok Stortinget etter forslag fra SV at det i statsbudsjettet for 2018 skulle legges frem en modell for hvordan kommunene kunne sikres inntekt fra oppdrettsvirksomhet. Dessverre stemte begge regjeringspartiene imot, men slik er demokratiet, flertallet bestemmer. Eller hva?

Demokrati er tydelig vanskelig for Sandberg å akseptere, spesielt når han er uenig med flertallet. Allerede under debatten før sommeren forsøkte han å legge flest mulig tekniske og byråkratiske kråkeføtter mot å la kommunene få sin andel av inntektene. Det var tydelig hvor lojaliteten lå. Og i statsbudsjettet står det å lese en ytterst kort begrunnelse for hvorfor ikke regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak. Den første begrunnelsen er skikkelig god-dag-mann-økseskaft hvor regjeringen hevder at en produksjonsavgift ville være «helt klart i strid med prinsippene om et vekstfremmende skattesystem».

«Prinsippene» regjeringen snakker om er ikke noe Stortinget har kjennskap til, og etter å ha lett rundt på nettet er det grunn til å tro at dette er prinsipper regjeringen har funnet på selv. Det vil si Sandberg i dette tilfellet. I så fall er dette en ren sirkelargumentasjon, hvor regjeringen i etterkant finner på prinsipper som de bruker til å avvise gjennomføring av vedtak. Det er smått utrolig. Er det virkelig slik Norges statsbudsjett skal brukes?

Sandberg har rett i er at Stortinget ikke vedtok SVs opprinnelige modell som var et produksjonsvederlag til kommunene for all laks og ørret som blir produsert i Norge. I stedet pekte Stortinget på en modell hvor det ble utbetalt vederlag for ubearbeidet eksportert laks og ørret. Sandberg mente SVs løsning var gjennomførbar, mens det var flere problematiske sider ved det som ble vedtaket. I statsbudsjettet påpeker regjeringen kort, og uten videre begrunnelse, at løsningen Stortinget landet på ville være i strid med EFTA-konvensjonen. Men dersom akkurat denne modellen er utfordrende, hvorfor foreslo ikke Sandberg da en modell som etter statsrådens vurdering ville kunne fungere? Flertallet ga ettertrykkelig beskjed om dette fra talerstolen da saken var til behandling.

Kjernen i saken er at Stortinget med vedtaket har besluttet at det skal innføres en grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen, i form av et produksjonsvederlag. Alle partier står bak dette, bortsett fra regjeringspartiene Høyre og FrP. Hvordan vederlaget konkret skal utformes ble overlatt til regjeringen, med føringer. Målet var at vederlaget skulle innføres innen juli 2018. Det er ren arroganse fra Sandberg å nekte å utføre Stortingets vilje. Det er misbruk av den makten Stortinget har gitt ham. Det er alvorlig.

Regjeringens uvilje mot å gjennomføre vedtak presser Stortinget til å detaljstyre regjeringen. Stortinget må nå selv utforme et produksjonsvederlag. For vi kan vel ikke ha et demokrati hvor flertallet blir satt til side av enkeltpersoner i regjering?