Stort behov for nye lusemidler – håper på snarlig godkjenning

Oppdretteren mener det er på høy tid noe skjer på legemiddelfronten.

- Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor det har tatt så lang tid. Lufenuron er et legemiddel som har vært under utprøving med kliniske studier i flere år med lovende resultater. Både med henhold til effekten på lakselus og i forhold til miljøet, sier han.

Les også: Nytt lusemiddel endelig inne til godkjenning

Niesar viser så til at næringen et inne i en situasjon der lusen har utviklet resistens mot de fleste legemidlene.

- Teflubenzuron eller Diflubenzuron fungerer fortsatt bra men det er utfordringer knyttet til miljøet og at man må treffe på rett lusestadie og temperatur ved behandling. Å bruke høyere doser og  blandinger av andre legemidler kan også lett føre til dårligere fiskevelferd og miljø.

- Ikke-medikamentelle- metoder (IMM) fungerer bra ved svakt eller moderat infeksjonspress av luselarver, men kan per i dag ikke håndtere større lusepåslag, legger han til.

Han er skeptisk til hvordan næringen skal kunne kontrollere lus, uten effektive medikamenter, med det han omtaler som en svært lav og ufleksibel lusegrense.

- Derfor er vi nødt å utvikle og ta i bruk nye midler. Jeg håper at SLV kan handle raskt i behandlingen av markedsføringstillatelsen, sier han.

Trenger mer IMM og flere lusemidler

Niesar viser til at man i dag ikke bruker kitinsyntesehemmere med langtidseffekt.

Les også: – Nytt lusemiddel må ikke sinke utviklingen av IMM

- Lufenuron vil bli brukt i små mengder på liten fisk i settefiskanlegget, under kontrollerte forhold. Langtidseffekten vil derfor gi en lengre pause, hvor man slipper å bruke andre legemiddel. Det vil også beskytte smolten mot infeksjon med luselarver i sjøen direkte etter utsett, konkluderer han.

På tross av et nytt middel i verktøykassen er han tydelig på at næringen må satse videre på IMM.

- IMM er bra tiltak og vil på lang sikt redusere forbruket av medikamenter og kjemikalier mot lus. Men resistenssituasjonen er alvorlig og det er farlig å ikke satse på utvikling av medikamenter også. Å komme med ett nytt medikament er bra, men det ville vært mye bedre om to eller tre ulike og effektive midler med forskjellige virkestoff kom på banen samtidig, mener han.

Les også: Slik virker lufenuron

- Da kunne vi alternere behandlinger og har effektiv «vernetid» for ulike stoffgrupper, da det er viktig å ikke bruke de samme medikamentene for lenge uten pause. Pausene er viktig for å beholde effekten. Utfordringen ligger i å samkjøre store geografiske områder uten unntak. For å få dette til må dette styres sentralt, legger han til.

Niesar mener at konsekvensen av nytt lusemiddel ikke bør være vekst i næringen.

- En resistent ektoparasitt er en utfordring vi på sikt må få kontroll over. Skjer den samme oppblomstringen av bakterier eller virus,  kan vi fort få en ny problemstilling for næringen. Da vil en vekst uansett være kontraproduktiv, illustrerer han.

Les også: Lufenuron-resistens kan nok utvikles hos lus – men landbrukserfaringene er gode

Hva har næringen tidligere lært av resistensproblematikken?

- Det vil tiden vise. Får vi nye medikamenter som er effektive og slutter å bruke biologisk og mekanisk fjerning av lakselus har vi ikke lært mye. Da handler næringen fortsatt profittorientert og lite langsiktig. Chile viser fortsatt at det er lite bærekraftig å overlate en sensibel biologisk produksjon til økonomer.  Dersom næringen skjønner at biologien styrer «gamet» uansett om vi snakker åpen eller lukket produksjonsteknologi, har vi oppriktig kommet ett steg videre, sier Niesar til kyst.no.