Bunnvannet i Masfjorden må skiftes ut, mener HI-forskere

Erko Seafood og Engesund Fiskeoppdrett har fått varsel fra Fylksemannen i Hordaland om at de kan bli nødt til å redusere eller stanse virksomheten på fem lokaliteter i Masfjorden, opplyste Bergens Tidende denne uken (krever pålogging). Havforskningsinstituttet har også to forskningssanlegg i Matre, innerst i fjorden.

Siden 2011 har nivået av oksygen i bunnvannet gradvis gått nedover, og tilstanden klassifiseres nå som svært dårlig som er det dårligste resultatet du kan få.

– Masfjorden holder på å bli kvalt. Det er grunn til å tro at flere arter av krepsdyr, fisk og muslinger ikke får dekket sine behov. Når oksygeninnholdet nå nærmer seg et nivå der det meste av alt levende liv i dypet er truet, haster det å sette i verk tiltak, sier seniorrådgiver Tom N. Pedersen hos Fylkesmannen i Hordaland til BT.

Konsekvensen kan bli at at miljømyndighetene enten trekker tilbake utslippstillatelsene og driften innstilles, eller at man erstatter de åpne anleggene med lukkede, der organisk materiale oppsamles.

- Gradvis verre oksygenforhold

Vivian Husa (forsker, næringssalter), Raymond Bannister (forsker, bunnpåvirkning), Lars Asplin (forsker, oseanograf) ved Havforskningsinstituttet har gitt kyst.no en oppdatering på forholdene i Masfjorden.

Forskerne forklarer at problemene oppstår fordi Masfjorden er en terskelfjord. Fjorden er nesten 500 meter dyp på det meste og har flere dypvannsbassenger og renner. Ytterst ved Duesund er imidlertid ikke dybden større enn 60-70 meter. Innstrømming av oksygenrikt kystvann i dypbassengene i fjorder med dypere terskler (>100 m) skjer vanligvis om våren når kystvannet har høyest tetthet.

- Typisk for fjorder med grunnere terskel, er at man har god innstrømming av næringsrikt vann over terskeldypet, mens det kan gå flere år mellom hver gang man har en total utskiftning av bunnvannet og i periodene mellom blir oksygenforholdene gradvis verre, konstaterer de.

- Forholdene er dårligere

Rådgivende Biologer har målt oksygen i fjorden siden februar 2016.

- Rådgivningsselskapet ser at forholdene nå er dårligere enn målinger gjort i perioden 2013-2015, og de sier at fjorden trolig ikke har hatt total vannutskiftning siden 2010-2011. Måleprogrammet fortsetter i 2017 og selskapet peker på at det er viktig å ha kontinuerlige målinger til total vannutskiftning skjer.

Forskerne fra HI påpeker at de har lite slike systematiske målinger av oksygen i norske terskelfjorder.

- Det er nettopp slike fjorder vi i vår årlige risikoanalyse peker på kan ha liten bæreevne for ekstra tilførsler av organisk materiale, opplyser de.

Oppdrettsaktiviteten karakteriseres i Masfjorden som lav. Det ligger fem kommersielle anlegg der, og har en samlet MTB på 5655 tonn, noe som tilsvarer ett stort norsk oppdrettsanlegg.

- Utslipp av organisk materiale fra anleggene estimeres til om lag 1560 tonn i løpet av en produksjonssyklus, dersom kapasiteten utnyttes maksimalt. Når ekstra organisk materiale slippes ut vil det øke produksjonen i bunndyrssamfunnene, noe som igjen øker oksygenforbruket. Effekten av økt produksjon vil avhenge av vannvolumet under terskeldyp, sier forskerne til Kyst.no.

Bunnvannet må skiftes ut

De viser til beregninger gjort for Hardangerfjorden, som har et stort vannvolum og en høy produksjon av fisk (om lag 50 000 tonn), sier at den ekstra tilførselen av organisk materiale fra matfiskproduksjonen øker oksygenforbruket i dypvannet med omlag 10 %. De påpeker at lignende beregninger er mulig å utføre for fjorder som Masfjorden.

- Miljøundersøkelser utført ved oppdrettsanleggene i Masfjorden viser at det i hovedsak driftes innenfor de miljømål som er satt for slik virksomhet. Anleggene i Masfjorden ligger i bratte skråninger med hardbunn og metodikken som brukes til miljøundersøkelser er derfor trolig ikke optimal, opplyser forskerne.

Forskerne mener man nå er avhengig av naturens luner om forholdene skal bli raskt bedre.

- En total eller delvis utskiftning av bunnvannet er det eneste som vil hjelpe på oksygenforholdene i Masfjorden nå. Vannet som ligger utenfor kysten nå i februar er relativt varmt, men litt saltere enn normalt, sier forsker og oseanograf Lars Asplin til kyst.no.

- Om en vil få en utskiftning av vann i dypet vil uansett avhenge av flere forhold, bl.a. vindklimaet de neste månedene. I lys av det som skjer i Masfjorden setter Havforskningsinstituttet nå ned en arbeidsgruppe som spesielt skal se på bæreevnen for akvakultur i mindre fjorder med grunn terskel, legger han til.

- Naturlig prosess og svingninger

På spørsmål om de varierende oksygenforholdene i Masfjorden har oppstått grunnet naturlig prosesser,  uavhengig av påvirkning fra oppdrettsanlegg gjennom flere tiår, bekrefter forsker Vivian Husa at det er tilfellet. Hun påpeker samtidig at oppdrettsvirksomheten kan gjøre forholdene verre ved at økt produksjon i bunndyr-samfunnene fører til høyere bruk av oksygen.

- Er det mulig å gjøre noen tiltak for å bedre bunnforholdene og vannutskiftningen? Ved eksempelvis å lede ned ferskvann fra kraftproduksjon eller pumpe ned overflatevann?

- Når det gjelder slike tiltak, tror jeg vi ikke skal begi oss inn på det. I Lysefjorden pumper de vann ned ett stykke for å få oppvelling av næringsrikt vann til blåskjelldyrking, men å pumpe vann ned til 500 meters dyp for å lufte ut en hel fjord tror jeg ingen har tenkt tanken en gang. Det vil også kunne få uante konsekvenser for hele fjordens økosystem, opplyser hun.

Blom mener de har løsningen, men får ikke utvikle den

Kyst.no har prøvd å få kommentarer fra Engesund og Erko Seafood, men selskapene har ikke svart.

Til BT påpeker imidlertid daglig leder Svein Eivind Gilje i Engesund Fiskeoppdrett, at det ikke er klarlagt hvor stor del av problemene i fjorden som ­skyldes oppdrett .

Blom Fiskeoppdrett har tre lokaliteter som ligger rett utenfor problemområdet, og daglig leder Øyvind Blom opplyser til kyst.no at de ikke har hørt noe fra Fylkesmannen.

- Vi har ikke anlegg i selve Masfjorden, men i Austfjorden og har ikke hørt fra myndighetene om dette. Hvis det blir aktuelt med tvangsflytting er det problematisk for oss. Vi er en liten bedrift og kan ikke flytte dette produksjonsvolumet uten videre, forklarer han til kyst.no. 

Han påpeker at det nettopp var slike problemstillinger de søkte om utviklingskonsesjoner for åløse, men at de fikk avsalg.

- Utviklingskonsesjonene våre er en sentral del i å få gjort noe med dette problemet. Forbedring av resipienter i terskelfjorden er hovedfokuset for dem. Denne saken viser at Fiskeridirektoratet tar feil når de sier at vårt utviklingskonsept ikke løser et vesentlig miljøproblem i næringen i dag. Der er de på kollisjonskurs med Fylkesmannen, fastslår Blom.