Vil digitalisere lusetellingen - prototypen er klar

I spissen for konseptet som ble lagt frem for Innovasjon Norge står det fem karer bosatt i Bergens-området, Emil Lindfors, Øystein Follo, Anders Sundbø Lepperød og Roymond Olsen, og Richard Olsen bak.

- Da jeg jobbet ute på anlegg, ble jeg frustrert over at det var så mye papirarbeid, og en tungvint og lite effektiv metode som ble brukt til lusetelling, så det var derfra konseptet vårt begynte å ta form, sier leder Emil Lindfors til kyst.no, som poengterer at de har prototypen klar.

De fem gründerne mener at havbruksbransjen er trolig en av de bransjene med høyest kontrast mellom omsetning og digitalisering.

- Etter samtaler med næringsliv og beslutningstagere har vi sett et klart ønske om å forandre dette. En næring som totalt eksporterte over 60 milliarder i 2016, bruker fortsatt penn og papir for å dokumentere viktig data, det kan vi ikke ha noe av lengre, sier Emil Lindfors.

Lindfors mener det er uunngåelig med en fremtid der digitalisering av havbruks-oppgaver må til for å brukes i diagnostikk og beslutningstagning, slik atdet blir en mer effektiv og da også bærekraftig bransje.

- Digitalisering bidrar ikke bare til effektivitet, men gir en unik mulighet for rask og nøyaktig kommunikasjon på tvers av anlegg og ledelsesnivå. Dette vil forsikre at informasjon ikke mistolkes eller forsvinner, noe som kan føre til både menneskelige feil, brudd på lovverk og i ytterste konsekvens skade på norsk natur, skriver de i sin søknad til Innovasjon Norge.

Les også: Vil gjøre det enklere å gründe

Telle lus mer effektivt

Et eksempel de peker på er data fra lusetelling som i dag samles inn på penn og papir. Dette er ifølge Lindfors ineffektivt og kan lede til tap av data samt beslutninger på dårlig grunnlag.

- Havbruksbransjen bruker i dag 200 millioner kroner per år kun til arbeidskraft for å telle lus, et tall som vi har stor tro på kan reduseres ved hjelp av digitalisering. Utover dette brukes mye tid og penger for å rette opp feil grunnet dårlig kommunikasjon. Kommunikasjon skjer ofte over walkie-talkie og lignende mellom nøkkelpersoner, noe som fører til at ikke alle på arbeidsplassen og ellers har tilgang til informasjonen som utveksles, poengterer de.

Nå ønsker de å lansere en vanntett og støtsikker enhet hvor data lagres både lokalt og i skyen.

- Det vi gjør er å lage et program som samler, lagrer og presenterer data. Dette for å møte digitaliseringsbehovet i alle ledd av produksjonen. Innsamling skjer via en app på en robust telefon som tåler forholdene i havbruksnæringen. Data blir lagret i skyen, noe som vil forsikre at det ikke forsvinner. Vi ser også på løsninger for lokal lagring i tilfeller der det ikke er nett-dekning. Presentasjon av innsamlet data vil foregå via mobil, nettbrett eller pc, sier Lindfors til kyst.no. 

Målgruppen er alle trinn i havbruksnæringen, hvor både yngre og eldre arbeidstagere lett skal kunne lære seg å bruke systemet. Samtidig har de en langtidsplan om å utvikle en komplett plattform som tillater rask og effektiv kommunikasjon og datainnsamling gjennom hele produksjonen.

Jobber med prototype

Gründergutta har allerede begynt å arbeide med versjon 1 for å kunne presentere løsningen for næringen.

- I denne første versjon fokuserer vi på lusetellingen. Vi satser på å kunne bruke tilbakemelding fra disse presentasjonene til å lage en endelig løsning som kunden ønsker. Målet er å presentere i februar og lansere produktet i april. Versjon 2 kommer til å fokusere på AGD, der vi ønsker å lansere versjon 2 høsten 2017, sier de.

- Vi håper å være ferdig med versjon tre tidlig i 2018. Dette er den preliminære planen som mest sannsynlig kommer til å endres avhengig av hva kundene ønsker vi skal prioritere, kommer det frem i søknaden til Innovasjon Norge.

Info om prosjektteamet fra Bergen:

• Emil Lingfors er tidligere leder for linjeforeningen for Fiskehelse og Havbruk, leder for Innovasjonsgruppen for Havbruk og Sjømat, samt tidligere leder for Integrerbar. Han studerer nå bærekraftig havbruk ved UiB og har tidligere jobbet med festemateriell og har to års erfaring fra settefiskanlegg.
• Roymond Olsen har bred erfaring fra frivillige verv i utdanningssektoren. Han skriver nå master om genetikk på laks, og jobber som geneticist intern hos Salmobreed.
• Anders Sundbø Lepperød studerer fiskehelse ved UiB og har tidligere arbeidserfaring fra Lerøy og Marine Harvest på matfiskanlegg som røkter. Han jobber nå som luseteller i Nord-Hordaland, samt som vikar for Fomas.
• Øystein Follo studerer datateknologi ved UiB og har tidligere laget en app for UiBs nye læringsplattform MittUib.
• Richard Olsen var ferdig utdannet som dataingeniør på HiB i 2013 og har jobbet i Dataloy System As siden da. Der er han ansatt som systemutvikler.