Fikk medhold i at sjøvann ikke er drikkevann

Fra 1. januar i år trådte den nye drikkevannsforskriften i Norge i kraft. Regelverket skal først og fremst sikre tilstrekkelig og trygt drikkevann til befolkningen, og stiller en rekke krav til rensing av drikkevann og drift av vannverk. Forskriften slår nå tydelig fast at rent sjøvann ikke er drikkevann.

Både fiskeindustrien og fiskerne har i alle år brukt store mengder rent sjøvann i direkte kontakt med fiskeprodukter til vasking, håndtering av fisk på fartøy og på land, produksjon av is til kjøling, m.m. Bruk av sjøvann bidrar til å bevare fiskerivarenes sensoriske egenskaper, og sikrer sjømatindustrien tilgang på tilstrekkelige mengder vann.

Helsemyndighetene ville først inkludere rent sjøvann i drikkevannsforskriften, noe som ville være i strid med gjeldende EØS-bestemmelser og fortsatt påføre fiskerinæringen store og unødvendige ekstrakostnader og tap av konkurransekraft i forhold til utenlandsk industri.

– Dette har vi avverget, og dette har stor økonomisk og konkurransemessig betydning for hele fiskerinæringen, sier Gunn H. Knutsen i Sjømat Norge. Hun er fagsjef innen miljø og helse og har arbeidet med saken i en årrekke.

Viktig gjennomslag

Da forskriften kom på høring i 2016, var Sjømat Norge tydelig på at forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet ville være i strid med EØS- hygieneregelverket for mattrygghet som Norge er forpliktet til å følge.

- Uten å vise til drikkevannsregelverket tillater hygieneregelverket bruk av rent sjøvann i næringsmiddelproduksjonen så fremt det er dokumentert at dette ikke går ut over den hygieniske kvaliteten på fisken. Å innføre en dobbelregulering av næringen ville dessuten være feil, mener Sjømat Norge.

De har fått støtte for sitt syn både fra Nærings- og fiskeridepartementet og EFTAs overvåkingsorgan ESA.

- Utfallet av saken er et viktig gjennomslag for organisasjonen og av stor betydning for fiskeflåten, fiskemottak, foredlingsbedrifter og lakseslakterier, mener de.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark sier arbeidet har vært ekstra krevende siden saken også har en historie i EU-systemet over 12 år tilbake. Sjømat Norge bidro i sin tid til at EUs hygieneregelverk fra 2004 ble endret, slik at tillatelsen til å bruke rent sjøvann til alle anvendelser på fisk og fiskevarer i 2008 ble tatt inn som en varig bestemmelse, og ikke kun en overgangsordning. De siste årene har hatt preg av omkamp på hjemmebane.

Påført ekstrainvesteringer

Hygienereglene for næringsmidler er fastsatt som EU-forordninger som skal gjennomføres ordrett, og som også forplikter Norge via EØS-avtalen. Helt siden 2008 har sjømatprodusentene erfart at Mattilsynet tolker regelverket slik at bedriftene må oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Bedriftene har måttet etablere to uavhengige hygieniske barrierer, uansett hvilke styringssystemer som er etablert og selv om de kan dokumentere at fiskerivaren ikke forurenses og at hygienekravene er ivaretatt.

Pålegg fra Mattilsynet innebærer for mange sjømatbedrifter ekstrainvestering i et UV–anlegg for rensing i størrelsesorden 500 000 til 1 million kroner.

- På denne måten innsnevrer norske myndigheters tolkning handlingsrommet som EØS-hygieneforordningene gir produsentene, noe som er svært kostnadsdrivende, uproporsjonalt og konkurransevridende, mener de.

Klage til ESA

Sjømat Norge klaget sommeren 2014 inn Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet til ESA for å ha feiltolket EUs hygieneregelverk og pålagt fiskeindustrien å rense sjøvann i tråd med drikkevannsforskriften. ESA har ikke ferdigbehandlet klagen, men viser i sin kommentar til utkast til ny drikkevannsforskrift at de anser at det ville være i strid med EØS-bestemmelsene dersom rent sjøvann omfattes av definisjonen av drikkevann.

– Dette er et eksempel på en sak som krever dyp faglig forståelse og utholdenhet av oss som organisasjon både opp mot norske myndigheter og EU-byråkratiet i Brussel. Når vi så får gjennomslag, er det av stor betydning for våre medlemsbedrifter og resten av næringen, sier Geir Ove Ystmark.