Kan ha utviklet en effektiv lakselusvaksine
Lusevaksinen virker nemlig godt i lab. Nå skal snart fisk settes i sjøen for å testes der.
Tidligere forskningsdirektør på Havforskningsinstituttet og Nofima, og professor II ved NMBU, Erik Slinde, holdt et innlegg på AqKva-konferansen i januar 2020, der han fortalte at han hadde fått nær en million kroner fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet for å prøve å lage en vaksine mot lus.
Han mente det skulle la seg gjøre.
Nå nær tre år etter, er han kommet et godt stykke på vei.
- Vi har gående fisk i kar ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, vaksinert med lakselus vaksine, som skal settes ut i sjøen i november, forteller Erik Slinde til Kyst.no.
Og han har god tro på at resultatene skal bli gode.
- Selv om vi alltid må ta det forbeholdet at det er ikke alltid at resultater fra lab blir de samme i større forhold i sjø, sier han.
Men hva er det egentlig som ligger bak denne optimismen? Og hvordan har han kommet dit?
En ide ble til et prosjekt
- I utgangspunktet er det å lage en vaksine mot overflate parasitter veldig vanskelig, og gode vaksiner mot slike parasitter er uhyre sjeldent ellers i verden. Jeg vet bare om to. Men jeg hadde en ide om hvordan dette kunne gjøres mot lakselus, sier Slinde.
Den vanlige tankegangen har vært å se etter vaksinekandidater (antigen) som kan sprøytes inn i laksen, og som vil ta livet av lusen eller gjøre den steril. Slinde så på en annen mulighet. Mer om det lengre nede i artikkelen.
Han fikk med seg på laget bl.a. prof. Bjørg Egelandsdal ved NMBU og Amritha Johny, som er post doc ved Nofima, men som deltar i prosjektet på fritiden som privatperson, og bidrar med sin kompetanse innen bioinformatikk. Han har også fått med seg Ole Petter Krabberød, som er en nestor i havbruksnæringen, og som har ledet flere selskaper både i Norge, Chile og Skottland. Han var også med å bygge opp den første seriøse smolt produsenten av atlantisk laks i Chile, nå en del av Multiexport.
- Krabberød er med og investerer og håndterer alt det kommersielle og finansielle, sier Slinde.
Flertrinnsprosess.
For å utvikle en vaksine er det mange stadier man må gjennom. De som har fulgt utviklingen av koronavaksiner tett, vil nok kjenne igjen en del.
For det første må man finne et egnet antigen.
- Det ble valgt å prøve å finne dette i de sekretene som lusen sprøyter inn i laksen, altså måtte vi lete i blodet til laksen.
Slinde forklarer at lakselus stikker inn en brodd som den raskt kan trekke ut når den flytter på seg, eller hopper over til en annen laks.
- Lus beveger seg mye mer enn man tenkte før. For å kunne drive med aktiviteten sin sprøyter den spesielle proteiner inn i blodet til laksen. Dersom vi kan lage antistoffer, som kan ødelegger disse proteinene, så vil ikke lusen kunne leve på laksen, sier han.
Så dermed tok de blod fra flere fisk som var sterkt infisert med lus og analyserte det.
For å finne de rette antigenene benyttet man seg av de mest moderne analysemetodene som finnes i dag. For de mer spesielt interesserte oppgir Slinde at dette er væskekromatografi koblet til to ganger massespektroskopi (UHPLC-MS-MS).
- Vi fant da mer enn 300 proteiner hvorav 58 var fra lus. Av disse ble to proteiner valgt ut som mulige vaksinekandidater, altså antigener. Dette er et tidkrevende og avansert arbeid hvor en benytter bioinformatikk. Her var det Amritha Johny kunne hjelpe oss med sin bioinformatikkbakgrunn kombinert med min kunnskap knyttet til proteiner. Så da har vi søkt i åpne, raskt voksende databaser der ny kunnskap om DNA-sekvenser og proteiner legges inn.
Peptidvaksine
Neste steg var altså å velge antigen-sekvens fra disse databasene.
- Vi trenger ikke benytte hele proteinet som antigen, det er nok å benytte en bit. Her ser en på hvordan den romlige formen av proteinet er og velger en bit av proteinet på overflaten. Denne biten kan produseres i laboratoriet. Vi har fått dette gjort i England hos ProImmune Ltd.
Vaksinetypen blir dermed en peptidvaksine, som er av den typen man nå jobber med å utvikle som andregenerasjons koronavaksine, og som skal kunne virke mot et bredt spekter av koronavarianter.
- Arbeidet har jeg også diskutert en del med Gunnveig Grødeland, som mange kjenner fra media som forsker og ekspert innen immunologi og vaksineutvikling ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er nemlig en god venninne av min datter, sier Slinde.
Når man så har fått syntetisert antigenet må det lages til en vaksine som kan injiseres. Da må det bl.a. velges og tilsettes en egnet adjuvans. Her har man valgt kommersielle adjuvanser godkjent i EU til fiskevaksiner. I dette tilfellet har vi valgt et produkt fra SEPPIC i Frankrike. Selve blandingen til en testvaksine har de fått gjort av et farmasøytisk selskap i Norge.
Testforsøk i laboratoriet
Det neste steget er å se om det er mulig å få noe effekt av vaksinen. Da gikk Slinde til Havforskningsinstituttet.
Vaksinen ble testet i kar i Matre. Ett kar med 40 vaksinerte laks og et annet med 40 uvaksinerte som kontroll. Ca. 80 kopepoditter av lus ble tilsatt i hvert kar, og av dette var de ca. 20 som festet seg.
- Resultatene så langt har vært positive. All fisk som ikke var vaksinert måtte avlives på grunn av for stor lusebelastning før forsøket var ferdig, ihht. forsøksdyrregelverket. Samtidig overlevde all den vaksinerte fisken som også hadde få lus ved forsøksslutt. Dette gir 100% beskyttelse med hensyn til overlevelse og 70% reduksjon av antall lus, sier Slinde og legger til at vaksinen også virker godt mot lus på regnbueørret.
Dataene har vært gode nok til å ta ut patent, som ble innsendt i november i fjor. Arbeidet er også godt nok for internasjonal publisering.
- Her har Matre Havbruksstasjon gjort et svært godt arbeid, og vi er veldig takknemlig for all hjelpen som forskere og teknisk personale hos HI har gitt, og spesielt ved Matre Havbruksstasjon, sier han.
Test i sjø
Neste steg på veien er å få testet fisk i sjøen under naturlige smittebetingelser.
- Statens Legemiddelverk forlanger at det gjøres en test av en mindre mengde fisk i sjø. Dette for å teste at vaksinen gir beskyttelse i naturlige omgivelser og at fisken kan spises. Vi har nå vaksinert 2 x 8000 laks mot lus som skal ut i to merder, og det samme antall uvaksinerte laks i to kontroll merder. Fiskene går nå i tanker ved Matre Havbruksstasjon og skal i november ut i sjøen. Parallelt jobber vi med å kunne dokumentere og få godkjent at denne fisken skal kunne slaktes ved 4-5 kg og selges som mat. Det er viktig ikke bare for videre forsøk, men også for å finansiere forsøket, sier Slinde.
- For å få fortgang i denne prosessen har vi bedt om et møte med fiskeriministeren, så han kan kanskje kan få til raskere fremdrift på arbeid og godkjennelser slik det ble gjort med godkjenningsprosessen rundt koronavaksinene. Husk at lakselus behandlingen koster næringen direkte mer enn 10 milliarder kroner i året. I tillegg kommer fiskevelferdsproblemene og alle følgekostnadene ved at fisken blir syk eller dør på grunn av det den utsettes for. Vi mener å tro at å fremskaffe en lakselusvaksine raskt, og som dokumentert fungerer, er av nasjonal interesse, legger han til.
Test i fullskala
Å få testet vaksinen i fullskala vil bli siste trinn før kommersialisering.
- Vi skal da vaksinere i to uavhengige oppdrettsanlegg. Her har vi funnet frem til to oppdrettsselskap, ett på Vestlandet og ett i Trøndelag som er interessert i å teste vår vaksine. Men først må som sagt legemiddelverket godkjenne. Og det må avklares om aminosyrene som vi bruker i seg selv er et kjemikalium eller et legemiddel. Det vil ha noe å si for hvilket laboratorium som kan produsere den. Forlanger de et såkalt GMP-laboratorium kan det bli dyrt. Men aminosyrene vi buker er jo allerede til stede i laks som er infisert med mye lus, så den burde jo være trygg, sier Slinde.
Testet i Chile
I prosessen er også vaksinen testet på laks i Chile. Også der har den vist seg å ha god effekt på deres Caligus-variant.
- Vaksinasjon med vår vaksine ga en reduksjon på 92% av voksne lus. Vi tror derfor at den mekanismen som lusa i Norge har for å kunne leve på laks har den «arvet og utviklet» fra andre blodsugende parasitter. Dette er kanskje noe av det viktigste, sånn rent vitenskapelig, av det vi har funnet ut, sier han.
Veien videre
For Slinde og hans kollegaer er det viktigste nå å få på plass tillatelse til at man kan slakte og selge fisken i fra småskalaforsøket, da det koster mye penger å utvikle dette.
- Hadde dette vært i oppdrettens ungdom hadde vaksine vært klar til bruk for enkelte allerede til våren. Nå må imidlertid både Mattilsynet og Legemiddelverket godkjenne at alt er ok, og det tar tid – og koster penger, sier han, og legger til:
- Finansieringen så langt er det i tillegg til det vi har fått fra de regionale forskningsfond i Midt-Norge og på Vestlandet, meg selv og Ole Petter Krabberød som har tatt privat. Jeg er jo pensjonist, så pensjonen har det gått litt av, for å si det forsiktig. Nå har vi inne søknader til videre finansiering hos to regionale forskningsfond, samt Forskningsrådet. Her håper vi på svar i hhv november/desember og etter jul. Får vi tilslag vil det hjelpe betraktelig.
Slinde tror at dersom de siste trinnene i prosessen nå viser seg å være vellykket og de får tillatelsen fra Legemiddelverket om at den vaksinen de har laget gir fisk som trygt kan spises, vil en vaksine til næringen kunne være klar om ikke altfor lenge.
- Vi jobber på intenst. Jeg har aldri jobbet så mye som nå, selv ikke da jeg var ansatt forsker. Så i beste fall har vi noe klart kommersielt innen våren 2024. I verste fall ikke før om 4-6 år. Husk at jeg er 76 år nå. Dette må være klart før jeg er 80, det er målet, humrer Slinde.
