Kan feit fisk påvirke ungdommers konsentrasjonsevne?
- Et spiseforsøk med feit fisk tre ganger i uken skulle finne ut om mat påvirker ungdomsskoleelevers konsentrasjonsevne. Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid ikke så lett, skriver Havforskningen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I februar 2015 begynte et unikt spiseforsøk i Bergen. 478 elever fra åtte ungdomsskoler fikk lunsj tre ganger i uken i 12 uker. Ungdommene ble tilfeldig delt inn i tre grupper. Den ene fikk lunsj med feit fisk, den andre fikk tilsvarende lunsjretter med kjøtt, mens den siste gruppen fikk omega-3-kapsler. Før og etter de 12 ukene spiseforsøket varte, måtte elevene gjennom en konsentrasjonstest. Dermed kunne forskerne undersøke om maten de spiste hadde noen effekt på deres konsentrasjonsevne.
Spiste litt for lite fisk
Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid vanskeligere enn forskerne hadde trodd. Kun 38 prosent av elevene i fiskegruppen spiste minst halvparten av rettene.
– Det viste seg at det er vanskelig å gjøre intervensjoner med skoleungdommer med kalde fiskeretter, sier Lisbeth Dahl, NIFES-forsker og prosjektleder for «Skolestudien».
På forhånd hadde elevene fylt ut et spørreskjema om sine egne kostholdsvaner, og de viste at ungdommene spiste langt mindre fisk enn de burde. Kun 39 prosent av elevene fulgte Helsedirektoratets kostråd om å spise to til tre ganger i uken. 26 prosent av dem svarte at de spiste fisk til middag sjeldnere enn én gang i måneden.
– Vi tenkte nok at ungdommer er sultne og er lettere å få til å spise så lenge det er gratis, men vi erfarte at det ikke er tilfellet. Veldig mange er kresne, og når det i tillegg gjelder en matvare som de ikke spiser så mye av fra før, blir det vanskelig å få dem til å spise i en slik studie, sier Katina Handeland i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.
Hun har jobbet som stipendiat på dette prosjektet, som danner grunnlaget for doktorgraden hennes.
– Vi har lært veldig mye mer om hvordan man skal gjøre forskningsstudier med mat på denne aldersgruppen. Det er viktig å huske på at dette er en av de første studiene i sitt slag, sier Handeland.
Fant liten effekt
For å måle konsentrasjonsevnen måtte elevene gjennom en test som kalles «d2 test of attention», både før og etter spiseforsøket. Konsentrasjonstesten inneholdt seks utfallsmål.
Kun på målet som kalles prosesseringshastighet fant forskerne en liten forskjell mellom gruppene. Her gjorde fiskegruppen det litt bedre enn de to andre gruppene etter de 12 ukene. I snitt fikk alle elevene 408 poeng på denne testen. Fiskegruppen gjorde det i snitt åtte poeng bedre enn kjøttgruppen og 10 poeng bedre enn kapselgruppen.
– Effekten vi så i fiskegruppen kom både fra de som spiste mye fisk og de som spiste lite. Derfor er det vanskelig å trekke direkte linjer mellom resultatet vi fant og effekter av fisken, sier Handeland.
Stipendiaten mener likevel at forskerne har gjort verdifulle erfaringer fra studien.
– Det er for tidlig å konkludere noe på sammenhengen mellom mat og kognisjon. Vi brukte én test på konsentrasjonsevne, som nesten ikke har vært i bruk i ernæringssammenheng før. Det er ikke sikkert at testen var sensitiv nok til å måle endringer. Det kan også hende at tre måneder ikke var lenge nok til å finne en effekt av maten, sier Handeland.
Før elevene ble med på studien måtte de fylle ut et spørreskjema om kostholdsvanene sine. Forskerne brukte svarene til å rangere hvor godt de etterlevde myndighetenes kostråd. Da studien var ferdig, så forskerne en sammenheng. Jo bedre etterlevelse av kostrådene, jo bedre konsentrasjonsevne.
— Så sammenhengen mellom mat og konsentrasjon må forskes videre på, selv om vi ikke fant noe etter selve spiseforsøket, sier Handeland.
For lite av viktige næringsstoff
Før og etter de 12 ukene spiseforsøket varte, tok forskerne også ulike prøver fra elevene for å måle ernæringsstatusen deres. Blod- og urinprøver ble analysert for næringsstoffer som vitamin D, jern og jod. Og det forskerne så var langt ifra ideelt.
Elevenes blod- og urinprøver viste at mange av dem hadde for lite vitamin D, og at en del hadde for lave nivåer av jod og jern. Foto: Emil Weatherhead Breistein.
– Da studien startet i februar så vi at 54 prosent av elevene hadde utilstrekkelig vitamin D-status. Dette kan ha noe med at kroppen har tæret på vitamin D-lagrene fra sommeren gjennom hele vinteren, sier Handeland.
Vitamin D har mange viktige funksjoner, og er blant annet viktig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium i maten.
– Skjelettet er i utvikling i ungdomsårene, så å ha så lav vitamin D-statuser som vi fant kan være uheldig for beindannelsen, sier Handeland.
Forskerne så også at 10 prosent av elevene hadde for lav jernstatus, mens 40 prosent av dem hadde for lite jod.
Skolestudien:
- 478 elever fra åtte ungdomsskoler i Bergen deltok i studien.
- Spiseforsøket varte i 12 uker første halvdel av 2015.
- Studien er et samarbeid mellom NIFES og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.
- Studien er en del av Fish Intervention Studies, og er finansiert av FHF.