Vil heve nivået på europeisk oppdrett med avl

I prosjektet undersøker de hvordan høyteknologiske avlsteknikker kan forebygge sykdom og fremme rask vekst hos seks vanlige oppdrettsarter, og dermed forbedre fiskevelferd og produktivitet i oppdrett, fortsetter de i pressemeldingen.

- Mens Norge har satset «alt» på laksen, og profesjonalisert måten det drives på, er det sørover i Europa flere arter i oppdrett. Men kompleksiteten i avlsprogrammene er på svært ulike nivå.

‒ Vårt mål er å løfte alle de seks artene vi forsker på ett nivå opp, når det gjelder å ta i bruk avanserte avlsmetoder, sier Anna Sonesson i Nofima.

Hun er prosjektkoordinator for FISHBOOST, og har kompetanse i skjæringspunktet avl og genomikk.

Den kompetansen er nyttig når hun skal lede 26 partnere over hele Europa med svært ulik bakgrunn. Noen jobber med karpe, som ikke har et moderne avlsprogram, noen med europeisk havabbor, dorade (havkaruss), piggvar eller regnbueørret, som har avlsprogram, og noen med Atlantisk laks som har det mest avanserte avlsprogrammet.

Europeiske oppdrettere kan altså se frem mot mer produktiv og frisk fisk. Men hva lærer Nofima og norsk oppdrettsnæring av dette?

‒ Det er spennende å jobbe med arter på ulike nivå, som å utvikle verktøy som karpenæringen kan ta i bruk for å starte opp profesjonelle avlsprogram, sier Sonesson.

‒ Og målet vårt med laks er å utvikle metodikker for å gjøre genomseleksjon mer kostnadseffektiv. Genomseleksjon gjør presisjonen i avl høyere, og effekt av seleksjonen vil ses raskere enn ved tradisjonell familiebasert avl.

Den norske FISHBOOST-partneren SalmoBreed er sentral i dette, fortsetter det i pressemeldingen.

– Alt arbeid blir gjort i nært samarbeid mellom forskere, avlsselskap og oppdrettsnæringen. Dette er avgjørende for et prosjekt som FISHBOOST, avslutter Sonesson.

• Prosjektet finansieres av EUs 7. rammeprogram.
• I prosjektet er det 14 partnere innen forskning, teknologi og utvikling, 11 industri partnere, og FEAP.