Samarbeider for å bekjempe laksesykdom

Europharma har i mange år hatt et samarbeid med Veterinærinstituttet og Nordfjord Forsøksstasjon.

Veterinærinstituttet har satt opp resepter som de har ønsket å teste, og Europharma har vært produsent og leverandør på alle de fôrene som de har ønsket seg. Testene har blitt utført på Nordfjord Forsøksstasjon.

Bakgrunnen for testingen

Ole Bendik Dale i Veterinærinstituttet sier at et av målene bak forsøkene er å gjøre det så realistisk som mulig, slik at resultatene er overførbare til næringen i praksis. Forsøkene som har foregått har skjedd over tid, og det er langtidsforsøk det har dreid seg om. 

- Vi holdt på i 20 år før vi plutselig fikk en epidemi av svulster på både laks og regnbueørret. Det kom som lyn fra klar himmel, forteller han.

Det var ingen som hadde forutsett det komme. Dale forteller videre at  fôringshistorikken viste at det var ett fôr som konsekvent var blitt brukt på regnbueørret og laks som pekte seg ut som tett assosiert med sykdomsproblemet. Da de sluttet å bruke det til stamfisk, og det var ute av systemet, sluttet hele epidemien også. Han sier det er en klar indikator på at fôret hadde noe med sykdommen å gjøre.

- Vi fikk oppsumert patologien på hvordan vi trodde dette hang sammen, i et ganske velrennomert cancer-tidsskrift, forteller han.

Laksesykdom ligner menneskekreft

Krefttypen som ble oppdaget i laksen var nærmest som en tykktarmskreft som hos mennesker kalles cancer colon, og er en av de verste krefttypene en kan få. Hos mennesker er det snakk om 10 år eller mer med kronisk tarmbetennelse.

Dale og resten av forskningsgjengen så at det patalogisk var veldig likt på laksen, og ante muligheter ved å gjøre forsøk at de kanskje kunne bidra mot den større helheten også.

- Vi kan gjøre forsøk som nærmest er umulig å få gjennomfør på mennesker. Hvertfall i stor skala. Bare prøv å få tusenvis av mennesker til å spise det samme i årevis. Nettopp denne linken mot fôret kunne vi jobbe med, forteller han engasjert.

De har et ønske om å helbrede kreften, samt forebygge. De vil med forsøkene finne ut hva man skal passe seg for, og hva man skal unngå, og det gjerne så tidlig som mulig. Det kommer som kjent nye fôr hele tiden, og ønsket til Dale og co er å komme til bunns i hva man kan gjøre for å “spotte” disse forandringene og slå alarm før det utvikler seg til noe som helst problem.

Dale påpeker at det ikke var bare bare å få en fôrkonsesjon hos Fikseridirektoratet.

- Vi måtte jobbe litt for å overbevise dem om at dette var verdt en konsesjon. Vi måtte informere om at problemet slettes ikke var løst. Vi har funnet ut at kontroller er uhyre viktig, og god metodikk ved å sammenligne over tid. Dette blir jo nærest en produksjon i mindre skala, så vi fikk konsesjonen. 

Det å jobbe med en forsøksversjon i Nordfjorden når man er basert i den lite produktive gryta som heter Oslo, har sine utfordringer geografisk, skal vi tro Dale.

- Et godt nettverk lokalt har vært avgjørende for FoU-samarbeidet. Jan Arne Holm fra Fishguard har vært en bauta og stått på og fått ting videre. Vi har også hatt et samarbeid med Margareth Øverland fra NMBU og driften av forsøksstasjonen tar Stig Bakke hånd om. Vi har lagt stor vekt på å reise ut og jobbe sammen som team.

Han mener det er flere fordeler med å være små, og at en av disse er at de kan ta raske og effektive beslutninger.

- Vi kan følge utviklingen tett. Vi visste egentlig ikke hva vi gikk inn i, sier han. En utfordring har vært smoltkvalitet. Det er noe av det viktigste. Vi er en liten innkjøper og står ikke alltid først i køen, men Stig Bakke har gjort en kjempejobb og fått til dette, så vi har hatt gode utgangspunkter, legger han til.

Lus er en plage

Nordfjord Forsøksstasjon har vært en del plaget med lus, og når man driver med fôring, og man da må skifte over til lusefôr i perioder så blir ikke forskningsresultatene like bra.

- Vi gjør dette likt i alle forsøksgruppene, men problemet mitt er at når man fører inn et lusefôr på den marine kontrollen, så sier det seg selv at det kan komme noe støy inn, sier Dale.

Han understreker at prøving og feiling har ført de videre i forsøkene.

- Når vi startet opp lagde vi et fôr som ikke fungerte i hele tatt, så det gikk ut ganske fort. Vi hadde blant annet en veldig kald periode, og mangel på resultat. Men vi gjorde en del viktige funn som gjorde at vi kom på sporet av noe.

Nordfjord Forsøksstasjon har også blitt plaget med PD under fôringsforsøkene, og de måtte avslutte forsøk 2 i tidligste laget.

- PD i fôringsforsøk er ikke veldig hyggelig, men vi håper at det fordeler seg jevnt på forsøksgruppene. Forsøksstasjonen i Nordfjord er en god lokalitet og ting har fungert veldig bra. Vi har en liten feltlab, slik at vi får gjort forsøkene våre.

Marint fôr fra Polarfeed gav en fenomenal tilvekst sammenlignet med plantefôr, men ikke på PD-fisk!

Veien videre

Dale mener betennelse og tid er viktige faktorer.

Kortvarig betennelse og små forandringer er reversible, mens langvarig lavgradig betennelse er carcinogen – irreversibel forandring.

- Jeg tror mange har fått rapporter om at de ser en del forandringer i tarm, og man skal huske at små forandringer, før dette har gått over i cancer, er reversibelt. Noe av kunsten er å skille  dette her fra det som begynner å bli farlig. Er det langvarige forandringer, har dette kanskje noe med miljøet å gjøre. På et tidspunkt vil det bli “point of no return”, og det går videre til cancer samme hva vi gjør. 

Han forteller at de hele tiden har vært på slakteri og fulgt nøye med. De skjærer opp fisk etter fisk, og gir seg ikke.

- Fokusområdet er det vi kaller midt-tarm til baktarm, der ser vi ofte forandringene. Slimproduserende epitelceller som ikke kan skille ut slimet til tarmkanal. 

Dale drar frem et eksempel fra deres siste forsøk der fisken hadde vært 22 mnd i sjøen. De store fiskene var oppe i 13 kilo, og da kom forandringene etter et plantebasert fôr.

- Det er veldig typiske forandringer. En slags navleformet svulst med blødning, og det er sånn folk oppdager det. Det begynner å komme blod av den og det er “point of no return” for lenge siden.

Han sier at de flere ganger har observert at det har gått fra å være tydelige tarmforandringer til de når stadiet han definerer som “point of no return”, så går det ofte ikke mer enn 3-5 mnd.

- Noe av det som er bekymringen er at man starter med en settefisk som ser flott ut. Hvis man begynner å gjøre dumme ting i settefiskfasen i fôret, og det starter allerede der, så kan dette virke litt nærmere slaktefiskfasen. Det studiet vi har gjort nå over lang tid, tyder på at dersom settefisken er flott, berger man det frem til slaktefisk før det blir noe problem.

Han tar en liten pause før han avslutningsvis legger til:

- Men kommer vi “hit” så er det time-out for matfiskproduksjon, så det må dere ikke la skje.