Vil ha rognkjeks i alle merdene på Færøyene

- De første rognkjeksene kom til den første lokaliteten i februar 2015. Siden den tid, har vi nesten fått fylt opp med rognkjeks på en annen lokalitet. Det er nesten ingen produksjon av rognkjeks på Færøyene, så nesten all rognkjeks blir importert fra Island. Dog dette er blitt møtt av en utfordring i senere tid, da det ble funnet VHS virus på rognkjeks i Island, sier Gudny Vang, ved Marine Harvest på Færøyene.

- Jeg mener at rognkjeks er et nødvendig verktøy mot bekjempelse av lakselus, uttalte Vang, som nylig holdt nylig et innlegg om Færøyene på årets produktivitetskonferanse i Kristiansund.

Foredraget tok for seg hvordan Færøyene skal holde seg på topp? Vang mener at Færøyene har noen klare fordeler for sin oppdrettsvirksomheten sett opp mot Norge.

- Vi har en god temperaturkurve, som passer godt til laksen liv. På grunn av en meget gunstig temperaturprofil kan vi behandle med hydrogenperoxid på alle tider av året, sier hun til kyst.no.

Vang peker på Norges dype fjorder og sammenligner med de færøyske som ikke er mer enn 100 meter dype.

- Vi må alltid passe på å ikke presse fjordene for mye, men vi ser fordeler med at vi kan se under lokalitetene hvordan vannkvaliteten er blant annet etter en behandling, sier hun.

Vang mener også lusesystemet på Færøyene er godt og fungerer.

- Regelverket på Færøyene tilsier at de må telle lus hver 14. dag av fire merder i perioden fra 1. mai til 31. des, og en gang om måneden fra 1. jan til 30. april.

Hun sier at alle oppdrettere teller lus hver 14. dag hele året. Alle teller enten alle merdene eller halvparten av de. Ikke minst peker Vang på et system hun mener fungerer svært godt.

- Et tredjeparts selskap teller lus for alle oppdretterne. Slik at det ikke blir feilrapporteringer av lusetall, slik som det har forkomt noen ganger i Norge. Er vi over lusegrensa skal vi underrette myndighetene med en plan om hvordan vi får tallene under grensen, og sende inn en evaluering av tiltaket/behandlingen, som man har gjort.

Lusegrensen på Færøyene er to kjønnsmodne lus eller ti flyttbare + kjønnsmodne lus.

- Vi bruker hverken Thermolicer eller luselaser. Om vi vil satse på Thermolicer eller luselaser vet jeg ikke, jeg vet i alle fall at vi vil satse på ikke-medikamentelle behandlinger.

Satser på storsmolt

Vang sier at deres tiltak mot lus er blant annet en stor satsing på  storsmolt.

For å forebygge oppbygging av lus på fisken har Marine Harvest satt i gang byggingen av landanlegg, hvor de kan produsere 600 grams smolt.

- Dette mener vi kan forkorte tiden i sjø med seks måneder. Rensefisk er også nødvendige, og blir vi nødt til at behandle må det være med ikke-medikamentelle behandlinger. Til sist er det nødvendig med godt samarbeide mellom oppdrettsaktørene på Færøyene, forklarer Vang. 

Vang mener ILA og PD ikke slår ut i Færøyene på grunn av blant annet deres sterke overvåkning, og en streng sykdomslovgivning

- Med henhold til PD, så er det aldri funnet noen tegn av sykdommen på Færøyene. Myndighetene er derfor meget strenge med all import til Færøyene. Dersom vi skal ha en brønnbåt til Færøyene, som har operert i et PD område, så må den på slip i en måned før den får tillatelse til å komme til øya. Dette er urealistisk, så derfor kommer det ikke brønnbåter fra Norge til Færøyene.

 -  Tror du trenden med lite sykdom vil fortsette for dere?

- Jeg håper det. Får vi styr på lusen, så fortsetter trenden helt sikkert, sier Vang til kyst.no.