- Lusegrensene er altfor høye

De færøyske reglene for lusebekjempelse og håndtering har nylig blitt endret fra å ha hatt to kjønnsmodne hunnlus som tiltaksgrense, til 1,5 kjønnsmodne som absolutt grense.

Peter Østergård er selvstendig næringsdrivende i selskapet Aquamed, som er et veterinær-konsulentfirma på Færøyene. Han sier til kyst.no at han ønsker et strengere regelverk, selv om han mener oppdretterne gjør en god jobb med satsinger på storsmolt og ikke-medikamentelle behandlinger.

- Høye lusegrenser oppfattes som resistens-drivende i seg selv, i den grad man kan anta at sannsynligheten for å finne mutasjoner og resistensgener er vesentlig større i en stor populasjon enn i en liten. Behandling av mange lus per gang øker i min verden risikoen for å selektere på lus med innebygget motstandskraft.

- Ikke-medikamentell behandling på lave lusetall, med null kjønnsmodne, på enkeltringer basert på telling av minimum 20 fisk én gang per uke, mener jeg vil hindre selvsmitte og oppblomstring i det enkelte anlegg, legger veterinæren til.

Han mener i tillegg det vil begrense smittespredning til andre anlegg og mener lusesituasjonen kunne vært bedre.

- Lusesituasjonen er i utgangspunktet uheldig. Lusetallene og grensene man opererer med er altfor høye, og det har jeg aldri lagt skjul på, sier den erfarne veterinæren.

Østergård legger til at det er innført regler som gir myndighetene mulighet for å pålegge reduksjon av antall smolt i neste utsett, på basis av et “klippekort”-system, med klipp for behandlinger og overskridelser av grensene.

- Nær en løsning

Når det gjelder sykdommer, sier Østergård at han er mest bekymret for spredning av PD og SAV som øyriket ikke har hatt påvisninger på tidligere, men påpeker at lakselusen naturligvis vil være en problemstilling man hele tiden må forholde seg til.

- Men her mener at vi har løsningen liggende snublende nært. Det omhandler først og fremst bruk av forebyggende tiltak, og da særlig rognkjeksen som jeg venter mye mer av, spesielt når vi får rensefiskens helse og velferd fullstendig under kontroll.

Utbrente legemidler

Resistenssituasjonen deres mener han er ganske lik som andre steder i verden, med mer eller mindre utbrente legemidler med svært begrenset effekt.

- Det eneste stoffet vi fortsatt anser for å være virksomt, er Diflubenzuron, men dette virkemidlet er det knyttet så mange andre negative ting til, at det ikke er et reelt alternativ i særlig mange tilfeller, påpeker han.

Østergård sier at de fleste nok har innsett at det ikke finnes langsiktig hjelp  i medikamenter eller kjemikalier, og at det fremover er forebygging og ikke-medikamentelle metoder som må  satses på.

- Kapasiteten på disse metodene må nå også etterhvert sies å være ganske gode, og som nevnt tidligere, så skal alle bare innse, at 0-visjonen er rette veien frem. Da tror jeg vi kommer trygt i mål, fastslår han.

Les mer om Peter Østergård og lusesituasjonen på Færøyene i Norsk Fiskeoppdrett nummer fire, som kommer ut i slutten av april.