Korrekt desinfeksjon av brønnbåten gir inaktivering av fiskepatogene bakterier, og hindrer dermed spredning av Pasteurella atlantica. Kunnskap om effektive desinfeksjonsmetoder for ulike bakterier er derfor avgjørende for å ivareta god biosikkerhet og unngå spredning av smittsomme fiskesykdommer.

Pasteurella – effekt av ulike desinfeksjonsstrategier

Pasteurellose er en økende utfordring for norsk oppdretts­næring, særlig blant laks og rognkjeks. En ny studie har undersøkt effekten av UV-bestråling, klor og maursyre som tiltak for å inaktivere bakterien.

Publisert Sist oppdatert

I en fagartikkel i Norsk Fiskeoppdrett skriver Irene Roalkvam og Semir Loncarevic fra Veterinærinstituttet sammen med Asbjørn Husby fra Xylem Water Solutions Norge AS om denne nye studien. 

De påpeker at infeksjoner med Pasteurella atlantica kan føre til høy dødelighet og økonomiske tap, men det finnes begrenset kunnskap om bakteriens toleranse for ulike desinfeksjonsmetoder. Resultatene fra den nye studien viser at eksisterende desinfeksjonsmetoder kan være effektive, men understreker samtidig viktigheten av riktig bruk for å hindre smittespredning.

De konkluderer bl.a. med at P. atlantica genomvar salmonicida er ikke er spesielt robust eller resistent ovenfor UV bestråling, klorbehandling og maursyre­behandling.

- Selv om bakteriesuspensjonene som kun inneholdt P. atlantica i kunstig sjøvann ikke direkte representerer miljøet i akvakulturnæringen gir dette oppsettet best mulighet for å teste toleransegrensene for P. atlantica uten forstyrrende elementer i labforsøk.

De skriver at P. atlantica enkelt inaktiveres av UV bestråling, klorbehandling og maursyrebehandling ved doser og behandlingstider som er innenfor de anbefalte og godkjente metodene for desinfeksjon av vann knyttet til akvakulturrelaterte virksomheter.

- Det er lav risiko for smitte og spredning av Pasteurella ved bruk av eksisterende desinfeksjonsmetoder og anbefalte biosikkerhetstiltak.