Gir stress og lite omega-3 blek laks?
Nofimaforskere har funnet at når oppdrettslaksen får fôr med mindre omega-3 enn det som er vanlig i dag, blir fileten mindre rød. Stress er også en mulig påvirkningsfaktor forskerne ønsker å studere nærmere.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Astaxanthin er et pigment som gir rødfarge til laksefileten. I tillegg er astaxanthin en kraftig antioksidant som er vist å ha positive effekter på kroppens forsvar mot stress og sykdom i pattedyr. Hverken laks eller andre dyr kan lage astaxanthin selv. I havet vil alger som lager astaxanthin bli spist av krepsdyr, som igjen blir spist av fisk, for eksempel laks. I oppdrett må det derfor tilsettes fargestoff i fôret til laksen.
Samtidig som bruken av astaxanthin i laksefôret har økt, er mengden som finnes igjen i muskelen på norsk oppdrettslaks, relativt lav. Nofimaforskere har gjort forsøk der de har sett at omega-3-nivået i fôret er med på å avgjøre hvor god innfargingen blir. Det ser også ut til at stress kan være en joker i dette samspillet. Forsker Trine Ytrestøyl i Nofima ønsker å undersøke dette nærmere.
Ukjent samspill
- Det er vist tidligere at marint omega-3 har positiv effekt på farge, men ikke hvorfor, og man vet heller ikke hvilken rolle stress har i samspill med omega-3 og astaxanthin, sier Ytrestøyl.
- Vi har en hypotese om at når det er lave nivå av marint omega-3 i fôret og fisken samtidig utsettes for stress, så forbruker laksen mer av antioksidanten astaxanthin, noe som resulterer i mindre rødfarge i fileten, fortsetter Ytrestøyl.
Et av nedbrytningsproduktene til astaxanthin er idoxanthin. Forskerne har funnet ut at innholdet av idoxanthin øker når astaxanthin-innholdet synker, og det samtidig er lite marint omega-3 i fôret. De har også sett at det er sammenheng mellom gener involvert i omsetningen av astaxanthin og marint omega-3-nivå i fôr.
Stressende forsøk
Forsøket som gjorde forskerne nysgjerrige på sammenhengen mellom stress, innfarging og marint omega-3, ble avsluttet i 2015.
Laks mellom 40 gram og 3,5 kilo ble fôret med lavere innhold av marint omega-3 enn kommersielt fôr. All fisken ble utsatt for stress i forbindelse med overføring fra landanlegg til sjøanlegg, og det ga verdifullt innsyn i hvordan stress slo ulikt ut på grupper av fisk som hadde fått ulike nivå av marint omega-3 i fôret.
Forsøkene viste at alle grupper av laks som hadde fått fôr med ulike nivå av omega-3, vokste tilfredsstillende. Men innfargingen i fileten avtok med minkende omega-3 innhold i fôret, samtidig som mer astaxathin ble omsatt til idoxanthin. Fisk fôret med lave nivå av omega-3 hadde også lavere overlevelse enn fisk som fikk mer omega-3.
- Også i tidligere prosjekt har vi sett at stresset fisk hadde mer idoxanthin enn fisk som hadde lavere stressnivå. Likevel vet vi ikke helt hvordan stress påvirker kvalitet, vi trenger kunnskap om effekten av samspillet mellom fôr og miljø, og fiskens behov for antioksidanter og andre næringsstoff i praktisk oppdrett, sier Ytrestøyl.
Utfordringen er at det er mange forhold som kan påvirke innfarging av filet. Det finnes lite grunnleggende kunnskap om hvordan astaxanthin omsettes til andre forbindelser og forbrukes som antioksidant i laksen, og hvordan miljøforhold påvirker omsetningen og opptaket av astaxanthin.
Vet for lite om konsekvensene av fôrendringer
De siste årene har andelen marine råvarer i laksefôret sunket. I 1990 besto fôret til norsk oppdrettslaks av 90 prosent marine råvarer. I 2013 var andelen redusert til 29,2 prosent. Denne trenden har fortsatt, slik at innholdet av marine råvarer er nå sannsynligvis enda noe lavere enn i 2013. Tallene er hentet fra en rapport skrevet av Ytrestøyl og kolleger i 2014, som baserte seg på dokumentasjon fôrselskapene selv har levert.
Ytrestøyl er ikke fremmed for tanken om at endringene i fôret passer dårlig med stresset laksen utsettes for.
- Når vi går over fra marint råstoff til planteråvarer i fôret påvirker det både fordøyelighet og omsetning av ulike næringsstoff. Vi vil undersøke om dette har effekt på pigmentering av fileten, særlig i kritiske perioder, for eksempel i forbindelse med avlusinger eller ved lave vanntemperaturer, sier Ytrestøyl.