Sverger til prosessbåter

Napier er et rederi som startet i 1994. I 2004 kom selskapet inn i Marine Harvest systemet, på den tiden gikk fartøyet deres «Tauranga» som brønnbåt. Den ble bygget som brønnbåt i 2001, og ble driftet i flere år, før Marine Harvest ville ha med Napier til Canada, der de var startet med bløgging på merdkanten.

Daglig leder i Napier, Kjetil Tufteland, forteller til Kyst.no under Nor-Fishing, om starten deres.

- Vi inngikk i en prosjekteringsgruppe i lag med Marine Harvest, vi utviklet og prosjekterte da «Tauranga» som prosessbåt. Da var vi seks måneder i Polen og bygget om fartøyet for 55 millioner kroner, sier han.

- Et fantastisk løp

Tufteland understreker at fartøyet har fungert utrolig godt. Fra 2009 til nå har «Tauranga» gått for Marine Harvest og bløgget, fraktet, og levert over 400 000 tonn laks. Kontrakten har blitt fornyet flere ganger underveis, der den siste kontrakten ble fornøyet halvannet år før den andre gikk ut, og er nå gjeldende frem til 2021.

- Det har vært et fantastisk løp, sier han.

Underveis har selskapet solgt seg ned, fått inn Kverva og Bjørn Mathias Apeland fra Amar Shipping AS. Sammen kontraherte de «Taupo», som nå er under bygging hos Fitjar Mekaniske Verksted.

- Den blir blåst og metalisert nå og skal sjøsettes om cirka en måned. Den skal være ferdig i desember, og ved nyåret går den inn i en femårs-kontrakt med Salmar. De tenker også prosessbåt, poengterer Tufteland.

Selskapet har også startet på en båt til, «Taupiri», som er ferdig i juni neste år.

- Det er mye likt som på «Taupo», bare at vi har flyttet styrhuset litt lengre bak. Vi har gjort den litt mer rustet for dårlig vær, og det er litt mer behagelig for mannskapet å få styrhuset lengre bak, i tillegg til at den ble finere. 

«Taupiri» har seskapet enda ikke fått kontrakt på, den er ledig for markedet. Napiri jobber derfor nå med å få en signatur på prosessbåten.

En rivende utvikling

Napier satser hovedsaklig på å få egne kontrakter på egne båter, men selskapet er også åpen for å bygge båter for andre.

De har derfor inngått et samarbeid med Fitjar Mekaniske og Heimli der de bygger og utvikler disse båtene i lag, og presenterer de for næringen. Napier legger inn all ekspertisen de har opparbeidet seg siste årene, og bygger da i lag med Fitjar Mekaniske og Heimli.

- Det har vært et veldig godt samarbeid. Det har vært en rivende utvikling. Tauranga, som er første generasjon, laster annenhver dag, men den har forholdsvis lang vasketid etterpå, sier han.

Med «Taupo» har de fått ned vasketiden fra 12 timer til 2 timer.

- Nå når vi holder på med tredje generasjon, skal vi dra det enda lengre. Når konseptet er så nytt, så går utviklene rett i været. Det blir vesentlige forskjeller fra bygg til bygg, poengterer han.

Trenger ikke ta hensyn til ILA-sone

Tufteland sier til Kyst.no at det er mange fordeler med prosessbåter kontra brønnbåt.

- Den store fordelen er den biologiske sikkerheten. Du går 100 prosent lukket, alt blir tatt vare på. Det er hermetisk lukket, så du utsetter ikke andre for smitte og omvendt. Dyrevelferden er fantastisk, siden du tar livet av fisken med førstehånds håndtering, og det er ingen dødelighet underveis, påpeker han.

Det er stor risiko med å føre levende fisk, noe Tufteland mener man spesielt kan se på vestlandet der man har flere utfordringer.

- Man trenger ikke ta hensyn til ILA-sone, du fører, bløgger og går like godt selv om det er ILA-sone. Hvis du skal ha PD-fisk, slipper man den lange lossetiden som er på brønnbåt. Når man bruker Helix-tanker, kan du pumpe laksen i land i løpet av to-tre timer om bord, forteller Tufteland.

Deres kommende båt «Taupo» er 43 meter, og fører 300 tonn med fisk.

- På tilsvarende brønnbåt må du over 70 meter. Den er også 40 prosent billigere enn en brønnbåt, understreker han, og sier at selskapet mener dette absolutt er fremtiden og veien å gå.

- Ventemerden bør bort

I følge Tufteland ligger det et kjempepotensial for den biologiske sikkerheten i å fjerne ventemerdene.

- I Hordaland er det er hele 8 slakteri med ventemerd. Samtidig, om du søker i Barentswatch på PD i Hordaland, så ser man at Hordaland er det fylket med desidert mest PD. Det er veldig stort potensial i å fjerne ventemerden.

Tufteland mener myndighetene burde vært mye mer på banen og gitt et signal i fremtiden om at ventemerden bør gå bort.

- Det er bare å lage en plan langt nok frem i tid så alle får muligheten til å snu seg rundt og ta grep. Jeg tror mange oppdrettere savner at det signalet kommer, mener han.

Frem til sommeren har Napier hatt 16 ansatte, utover høsten skal de øke til 30. Neste sommer skal de etter planen bli hele 50 personer i sving.

- Vi satser 100 prosent på prosessbåter, og har kun fokus på det. Det er det vi har troen på, og har spisset vår kunnskap rundt. Vi vil drive forskning og utvikling rundt prosessbåter kontinuerlig fremover, og det vil bare øke på, sier han.

Prosessbåter har et komplekst system, og det er teknisk veldig avanserte båter. «Taupo» er 43 meter og har hele 37 kilometer med kabel. 

- Det er krevende å bygge og veldig lett å gjøre feil. System, rør og alt skal passe i lag. Det er lett å sette i sammen rørene feil, på grunn av kompleksiteten, så en må vite hva man driver med. Vi har lært hva som er rett og galt, og føler at vi “nailer” dette ganske greit nå, sier han avslutningsvis.