Prosessbåten «Taupo» snart klar til dyst
Byggingen av Taupo nærmer seg nå slutten, og om ikke lenge skal den moderne prosessbåten ut i drift.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fartøyet er en prosessbåt som i sin helhet er bygget på Fitjar Mek. Verksted for Napier AS, og det er Heimli Ship Design som står for tegninger.
«Taupo» er 43 meter lang, 11 meter bred og har en fart på 13 knop. Den kan bløgge 80 tonn pr. time og har en lastekapasitet på 320 tonn med laks.
Testing og sluttføring
Daglig leder i Napier, Kjetil Tufteland, sier til Kyst.no at byggingen nå nærmer seg slutten.
- Fitjar Mekaniske Verksted holder nå på med testing og sluttføring, påpeker han, og sier han gleder seg til båten nå snart kan komme i drift.
Tufteland forteller at det vil bli arrangert skipsdåp på Scandic Maritim i Haugesund den 26. januar. Det skal være åpen båt fra 12.00– 14.45.
5-års kontrakt med Salmar
Han påpeker at de nå håper å få ett par testlaster med fisk før dåpen.
- «Taupo» skal gå inn i en 5 års kontrakt med SalMar på Frøya, og de er klare til å ta i mot fisk fra fartøyet i uke 6, slår han fast.
Tufteland har tidligere fortalt til Kyst.no at han mener det er mange fordeler med prosessbåter kontra brønnbåt.
- Den store fordelen er den biologiske sikkerheten. Du går 100 prosent lukket, alt blir tatt vare på. Det er hermetisk lukket, så du utsetter ikke andre for smitte og omvendt. Dyrevelferden er fantastisk, siden du tar livet av fisken med førstehånds håndtering, og det er ingen dødelighet underveis, påpekte han.
Ta vare på verdiene
Det kan kanskje oppstå forvirring rund forskjellen på Napier sine fartøy og eksempelvis slaktebåten «Norwegian Gannet». Napier sine fartøy er designet for kun å bløgge fisken for så å gå til nærmeste tilhørende slakteri for sløying/filetering.
Fisken deres blir bløgget for deretter å gå ned i tank som holder 0,5 grader. Den blir da betegnet som gjennomkjølt etter cirka to timer.
- Hvis vi får til å transportere fisken i container via sjøveien til Europa så ivaretar vi alle fordelene som sløyebåten har. I tillegg så har vi muligheten å drive videreforedling i Norge, poengterer Tufteland.
Han mener dette er en politisk korrekt måte å drive havbruksvirksomhet på i Norge.
- Fiskeri og havbruk er kanskje den beste distriktspolitikken vi har og det må vi ta vare på, sier han avslutningsvis.
