Hvordan har fisken det egentlig?

Hvordan kan vi lære av de beste røkterne?

Røktere som kan se på fisken og registrere endringer på et tidlig stadium er gull verdt. Det kan være røkteren på fôrsentralen som overvåker fisken med kamera eller røktere som går langs kar/merd kanten. Men hva er de de ser med sine trente øyne, og kan vi lære opp datamaskiner med KI til å registrere det samme? Det å forstå fiskens adferd er noe vi mennesker kan trenes opp til, men det er i liten grad dokumentert på en så systematisk måte at det er rett frem å lære opp et dataprogram til å forstå det samme. Bedre forståelse av fiskens adferd er bl.a. fokus i FHF-prosjektet Biorelevans (901736). Det fine med dataovervåkning er at det kan se mange steder på en gang og jobbe døgnet rundt slik at dette kan bli et godt supplement til gode røktere.

«Pust og pes» kan avsløre utfordringer 

Når vi anstrenger oss, stresser eller har dårlige lungekapasitet «puster og peser» vi mere. Dårlige gjeller, sykdom og stress kan gi samme endringer hos fisken, men hvordan kan vi registrere dette? Dette er fokus i et nytt FHF-prosjekt GillWatch (901912). Målet å f.eks. kunne registrere endringer i fiskens munn åpning eller bevegelse i gjellelokket som kan avsløre at fisken har utfordringer med alger, maneter, gjellehelse eller rett og slett er stressa. Kamera med KI som kan fange opp slike endringer kan åpne for muligheter til forebyggende tiltak på et tidlig stadium. Tiltak mot alger kan bl.a. være boble-gardiner eller stopp i fôring for å holde fisken dypt.

Blodanalyser kan si mye om fiskens tilstand 

Når vi går til legen fordi vi ikke er i topp form blir det ofte tatt blodprøver og disse kan si mye om helsetilstanden vår. Blodprøver på fisk er i liten grad brukt, og dette ønsker man å adressere i FHF-prosjektet INDIKATOR (901771). Blodprøver har potensiale for å gi raske svar på utfordringer på et tidlig stadium slik at man har muligheter til å utføre bedre risikovurderinger. Det kan f.eks. være en gjelleutfordring som gjør at man må endre planer for en avlusning eller et hjerteproblem som gjør at man vil endre fôret i en periode.

Unngå å måtte dø for diagnosen 

Det hadde jo vært litt «upraktisk» om legen måtte avlive deg for å stadfeste at du hadde et hjerteproblem. Men slik er det ofte i dag på fisk da man stiller mange diagnoser ved obduksjon noe som krever avlivning. I FHF prosjektet «Ikke-letale diagnostiske indikatorer for bedre beslutningsstøtte i oppdrettsnæringen» (901794) har man mål om å utvikle flere metoder som kan anvendes på levende fisk. Ultralyd for å si noe om hjertestatus har bl.a. stort potensiale.

Dialog er veien mot nye løsninger 

Det avgjørende for å bruke dagens kunnskap til å identifisere nye muligheter ligger i dialog, ikke minst mellom næringsaktører og forskere. Derfor vil FHF samle forskerne og næringen til et dialogmøte om fiskevelferd til høsten. Møtet vil oppsummere dagens kunnskap og situasjon, men også peke på de nye mulighetene som nå åpner seg med bedre kamera teknologi, droner og KI. Det blir et viktig møte, der målet er innspill til videre prioriteringer på hvordan vi kan få bedre kunnskap om hvordan fisken egentlig har det, og på den måten skape nye muligheter til tidlig varsling av utfordringer noe som gir større handlingsrom for tiltak og bedre risikovurderinger.