Kartlegging og testing av metodikk for telling av lakselus

Prosjektet «Kartlegging og testing av metodikk for telling av lakselus og beregning av luseforekomst» har hatt som mål å etablere kunnskap som kan bidra til bedre standardisert metodikk for lusetelling, samt en strategi for å håndtere telleusikkerhet, melder Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) på sine hjemmesider.

NINA har gjennomført prosjektet i samarbeid med SINTEF Ocean, Veterinærinstituttet og University of Prince Edward Island i Canada, og prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Ved å gjennomføre flere tellinger på rad, kan usikkerheten rundt lusetellinger reduseres, oppsummerer forskerne i den nye rapporten «Kartlegging og testing av metodikk for telling av lakselus og beregning av luseforekomst".

Variasjon i framgangsmåter og utstyr ved lusetelling i dag

En del av prosjektet har hatt fokus på å gi en beskrivelse av dagens status ved lusetelling. Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse av ansatte som gjør lusetellinger jevnlig fra ulike oppdrettsselskap. Resultatene fra undersøkelsen er sammenfattet i SINTEF-rapporten «Lusetellingsmetoder i lakseoppdrett – en beskrivelse av dagens status» og gir innsikt i hvordan lusetellingene gjennomføres i praksis.

Det er blant annet variasjon i fremgangsmåter og utstyr mellom lokaliteter og selskap, og denne variasjonen er større i praksis enn det selskapsinterne prosedyrer antyder. Videre er det oppsummert en rekke relevante spørsmål for å videreutvikle  en standardisert metodikk for lusetelling.

Testet utvalgte metodikker i praksis

En annen del av prosjektet har testet ut noen utvalgte metodikker for å telle lus i praksis, for å undersøke hvordan antallet lus som telles på fisken påvirkes av ulike faktorer relatert til ordinær telling. Rapporten fra arbeidspakke 2, «Testing av metodikk for å registrere forekomst av lakselus i oppdrettsanlegg», beskriver det hvordan tellingen ble utført og variert i to anlegg. Undersøkelsen har kun fokusert på noen relevante parametere, som trengetid, tid på dagen, miljøfaktorer som vær og vannforhold, samt menneskelige faktorer, som kan tenkes å påvirke telleresultatet.

Undersøkelsene ble utført i en periode med usedvanlig gode forhold i anlegg med relative lave lusetettheter.  Resultatene tyder på at faktorene som trengetid før lusetelling og tid på dagen lusetellingene utføres ikke i vesentlig grad vil øke usikkerhet i den estimerte luseforekomsten, under de rådende lusetettheten og miljøforholdene ved gjennomføringen av undersøkelsene. De gode værforholdene gjorde at variasjonen i miljøforhold og menneskelige faktorer ble for liten til at eventuelle relasjoner til telleresultatet kunne modelleres. Ytterligere undersøkelser under mer varierende forhold og ved høyere lusetettheter vil være nødvendig for å kunne kvantifisere den generelle usikkerheten som er knyttet til ordinære lusetellinger.

Vurderte usikkerhet i lusetellinger

Tredje del av prosjektet omfattet ulike problemstillinger knyttet til vurderinger av telleusikkerheten i ordinære lusetellinger, hva som påvirker telleusikkerheten, forslag til hvordan denne usikkerheten kan framstilles og hvordan næringen og forvaltningen kan håndtere den (se rapportene "Telling av lakselus - Hvordan forstå og håndtere usikkerheten i telleresultatene" og "Beregnet produksjon av smittsomme lakseluslarver"). Forskerne har utviklet et forslag til hvordan forvaltningen kan betrakte lusetall over lusegrensa som reelle grenseoverskridelser.

I tillegg utviklet de et forslag til en beregningsmetode for produksjon av luselarver fra anlegg som tar hensyn til den miljømessige påvirkningen. Produksjon av luselarver ble først beregnet per hunnlus per dag avhengig av temperatur.  Deretter ble totalproduksjonen for et tilfeldig anlegg beregnet over ett helt år ved bruk av anleggets innrapporterte lusetall, sjøtemperaturer og biomasse. Larveproduksjonen ble beregnet til å variere langt mer enn det innrapporterte lusetallet på grunn av effekten av sjøtemperatur, meldr FHF.