Oppstart av fire nye prosjekter innen plast i sjømatnæringen
Fire nye prosjekter skal jobbe med å øke kunnskapen om omfanget av plastavfall fra sjømatnæringen og hvordan redusere utslipp, samt å øke kunnskapen om mikro- og nanoplast i fisk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
FHF lyste i vår ut midler til prosjekter som skulle se på hvor mye plastutslipp som stammer fra næringen, hvordan næringen kan redusere sine utslipp og hvor mye mikro- og nanoplast som er i fisken. Sjømatnæringen lever av havet og da er det en forutsetning at havet er rent.
Det er i dag et stort fokus på plastforurensing i havet, og det jobbes på flere plan for å få redusert omfanget. De rike havressursene Norge rår over blir stadig viktigere for landet. Forutsetningen er at vi tar vare på miljøet. Nå er det gitt tilsagn til 4 ulike forskningsmiljøer som skal studere disse problemstillingene og oppstart i prosjektene er rett rundt hjørnet.
Tema 1: Plastavfall fra sjømatnæringen – to prosjekter
Det første prosjektet (FHF-901518) er tildelt SALT Lofoten ved Hilde Rødås Johnsen som i samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University, Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen skal se hvordan mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbrukssektoren kan reduseres.
Det er stor usikkerhet knyttet til mengder avfall som kommer ut i det marine miljø. Det finnes studier som oppgir anslåtte mengder tilført marin forsøpling, men få studier som tydelig kvantifiserer utslipp fra enkeltkilder eller næringer. - Prosjektet er viktig fordi det vil øke kunnskapen om kilder og årsakssammenhenger til at plastavfall kommer på avveie fra fiskeri og havbruk, og bidra til å identifisere effektive forebyggende tiltak i samarbeid med næringen. Målet er å redusere mengden marin plast på avveie fra fiskeri- og havbruksnæringen, sier Rødås Johnsen. Dette skal gjøres gjennom en rekke delmål;
- Identifisere kilder og årsaker til utslipp av mikro- og makroplast fra havbruks- og fiskerinæringen, samt kvantifisere samlede utslipp.
- Bidra til å etablere en bransjestandard for håndtering av mikro- og makroplast i sjømatnæringen. Dette inkluderer målrettede og konkrete tiltak basert på kunnskapen om ulike kilder, samt indikatorer for å måle effekt av tiltak
- Utvikle undervisningsopplegg rettet mot blå linjer og mot sikkerhetskurs for fiskere, samt å gjennomføre holdningsskapende arbeid for å forankre handlingsplanen hos organisasjoner og den enkelte utøver.
- I tillegg til økt bevissthet og mer kunnskap om problemstillingen «plast i havet», vil prosjektet kunne bidra med innspill til en bransjestandard og en handlingsplan for næringen gjennom å definere konkrete mulige tiltak for en bedre håndtering av marin plast fra sjømatnæringen, avslutter Rødås Johnsen.
Det andre prosjektet (FHF-901519) er tildelt Norwegian Research Centre (NORCE), tidligere IRIS, ved Alessio Gomiero som i samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal studere havbruksnæringen spesifikt. De skal prøve å identifisere utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen og studere hvor mye av denne plastikken som finnes igjen i omgivelsene rundt anleggene.
Det skal kartlegges plastikkutslipp (mikro- og makroplast) fra alle komponenter i anlegget. Spesifikt går en av arbeidspakkene ut på å studere hvor mye plastikk som slippes ut i omgivelsene gjennom fôrslangene. Formålet er også å se på hvilke ledd i næringen som er ansvarlig for avfallet og så foreslå direkte tiltak for å redusere utslipp. En siste viktig hensikt med prosjektet er også å forsøke å oppmuntre til en aktiv utvekling av erfaring og faglige diskusjoner mellom akademia, industrien og andre for å finne en felles løsning for å minske plastsøppel i havet.
Tema 2 – Undersøke forekomst av plast i fisk – to prosjekter
Det første prosjektet (FHF-901520) er tildelt SINTEF Ocean ved Jannicke Fugledal Remme og har som hovedmål å kartlegge innhold av mikroplast og plastmyknere i marine ingredienser til humant konsum og fòr. Global befolkningsvekst og megatrender innen helse vil øke etterspørselen etter sunne sjømatprodukter. Med en eksport på 2,6 millioner tonn er sjømat fra Norge en sterk merkevare og en naturlig leverandør av sunn og ren mat. Langs hele norskekysten vokser det også fram en innovativ og stadig større bransje innen marine ingredienser, som produserer ingredienser til dyrefór, fiskefór og til humant konsum fra marint restråstoff. Innhold av mikroplast og plastmyknere i norsk sjømat er ikke kjent.
Det siste prosjektet (FHF-901521) er tildelt NORCE, tidligere Uni Research, ved Marte Haave, som i samarbeid med tidligere IRIS (nå en del av NORCE), Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal undersøke mengden plast i laks, samt undersøke hvilke organer plasten tas opp- og evt akkumuleres i. Dette gjøres i stor grad for å kunne si noe om hvilke vev det er hensiktsmessig å studere for å kunne si noe om plastopptaket i fisken.
Oppdrettsfisk eksponeres for plast i miljøet, noe som medfører bekymring for matsikkerhet og et økende behov for dokumentasjon og kunnskapsbaserte råd til oppdrettere, forbrukere og myndigheter. Det er ikke kunnskap om oppdrettsfisk akkumulerer plast i fileten og dersom den så gjør hvilken betydning dette har for både fisken og menneskene som spiser fisken. Det mangler per i dag kvantitative metoder for å måle plastnivå i filet så en av hensiktene med prosjektet er å utvikle dette. Dersom undersøkelsene bekrefter innhold av plast i sjømat må det gjøres tiltak.