Saltvannstilvenning før utsett gir mindre tenacibaculum
Universitetet i Bergen har nå avslutta et treårig FHF finansiert prosjekt hvor de har studert bakterien som forårsaker Tenacibaculose.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
FHF skriver på sin hjemmeside at hudsår er relativt vanlig hos laks i oppdrett, og kan forårsakes av flere faktorer.
- De siste årene har sår forårsaket av bakteriene Tenacibaculum spp blitt mer og mer vanlig, spesielt i nordlige landsdeler. Bakteriene gir redusert vekst, hud og munnsår, dødelighet og nedgradering av laks etter slakting. Noen varianter forårsaker også sykdom hos rognkjeks. Inntil nylig var det mange kunnskapshull om både bakterien, forekomst og sykdomsmekanismer, noe som var bakgrunnen for utlysningen som ledet til oppstart av dette prosjektet, samt et tilgrensende prosjekt på atypisk vintersår, opplyses det.
Resultatene viser at Tenacibaculum mangfoldet i Norge er omfattende. Både T. finnmarkense, T. dicentrarchi og T.maritimum kan gi sykdom hos laks. Sistnevnte forårsaker også kratersyke hos rognkjeks.
Temperatur og salinitet avgjørende for sykdomsutvikling
FHF skriver at hvor motstandsdyktig laks er mot T. finnmarkense avhenger både av temperatur og salinitet. Det kreves en høyere dose av T. finnmarkense for å gi sykdom ved 8 °C enn ved 4 °C. Og dersom en holder laks på 26 promille sjøvann i fire uker før utsett i sjø reduseres laksens mottakelighet for sykdom av bakterien betraktelig. Holdes fisken på forskjellig salinitet påvirkes også skinnet forskjellig, selv om det ikke har lykkes å beskrive nøyaktig hvilke strukturelle endringer i skinnet som kan bedre beskyttelsen. Resultatene indikerer at næringen kan redusere konsekvensen av tenacibaculose ved å eksponere smolten for lave saliniteter før sjøsetting.
Ellers i prosjektet er hele genomet til T. finnmarkense blitt karakterisert og virulensfaktorer har blitt studert. En annen interessant observasjon er hvordan bakterien bruker vertens bindevev til å spre seg i fisken.
Hele sluttrapporten kan lastes ned her
- Prosjektet har hatt som mål å redusere utbrudd med tenacibaculose, redusere tap i produksjon knyttet til bakteriene, bedre fiskevelferden, og lønnsomheten i lakseproduksjon i Norge, og med resultatene har vi kommet enda et stykke videre, sier Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF.
