Setter søkelys på utfordringer med gjellehelse

Innspillene fra møtet som fant sted på Værnes med 50 deltagere og 10 foredrag, var ifølge Renate Johansen, fagsjef for havbruk og miljø i FHF, mange og til dels sprikende. Et innspill hun forteller gikk igjen, kan omtales som «arven fra settefiskfasen».

- Dette bygger på erfaringer blant oppdrettere at noen fiskegrupper gjør det strålende bra, mens andre grupper rammes av gjelleutfordringer selv om de settes ut under samme forhold i sjø. Men hva er det i settefiskfasen som kan forklare ulik gjellestatus sent i sjøfasen? Klare hypoteser for videre testing kom ikke frem på gjellemøtet, sier hun til Kyst.no

For å studere gjellestatus og andre helseparametere fra settefisk til slakt forteller hun at det nå er satt i gang to FHF-finansierte prosjekter Optismolt og Temp-Intens som vil gi en del svar de neste årene.

Kan gi utfordringer

Det er også nylig avsluttet to FHF-finansierte prosjekter på gjellehelse: «Risikofaktorer, indikatorer og strategisk håndtering av gjellelidelser hos atlantisk laks» (901515-GILLRISK) og «Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett» (901514).

Fagsjefen forteller at prosjektene har fokusert på identifisering av risikofaktorer og effekten av gjentatte avlusinger og notrengjøring på gjellehelsen. FHF har også nylig startet opp to prosjekter for å se på beste praksis for notrengjøring, og her vil gjellehelse være en av flere parametere som etterprøves (ETNA og No-Gro).

- Gjentatte mekaniske avlusninger kan gi utfordringer med gjellehelse eller generell helse for fisken, og dette adresseres i mange av FHF-prosjektene innen lakselusbekjempelse. Her trenger man gode hypoteser for årsakssammenhenger slik at man kan forbedre prosessene, påpeker Johansen.

Minimere negativ effekt

Trykkforandringer kan gi omfattende skader på gjeller, noe som kan oppstå ved lasting og lossing av fisken, men i all hovedsak forteller hun det går bra med de fleste fisk som gjennomgår slik behandling.

- Man må derfor finne ut hvorfor det i noen tilfeller oppstår skader. Det er en kontinuerlig forbedring av avlusingsmetodene for å minimere de negative effektene på fiskens helse og velferd. Til tross for utstrakt forskning på dette feltet, regnes avlusing og annen håndtering som en hovedutfordring, og bedre kunnskap trengs for å finne beste praksis, understreker hun.

Det er en trend i dag å bruke kjølt ferskvann før man anvender både termisk og mekanisk avlusing. Den første delen av behandlingen i ferskvann kalles da ofte gjellebehandling, og Johansen sier det ikke er tvil om at tid i ferskvann vil ha stor påvirkning på mikrofloraen på gjellene. Hun mener det er et behov for å bedre forstå effekten av ferskvannsbehandling både på mikrobiomet på gjellene og ulike gjelleagens.

- Vasker man bort de «snille bakteriene» kan det gi grobunn for oppvekst av patogener. I tillegg trengs mer kunnskap om de ulike gjelle-patogenene. Mangel på muligheter for oppdyrking og smittemodeller har begrenset kunnskapen på flere av agensene, og bedre smittemodeller er derfor ønskelig. I tillegg er det mye som er uklart om hvordan infeksjon med et agens påvirker infeksjon med andre agens, understreker hun.

Vannkvalitet

Det er mange miljøfaktorer som påvirker gjellehelsen. Metaller, kjemikalier, partikler, H2S, CO₂ er eksempler på faktorer med stor innvirkning på gjellehelsen, spesielt i settefiskfasen. I sjøfasen er det gjerne alger, maneter og organismer som gror på nøtene som trekkes frem.

FHF-prosjekt «Hvordan forebygge og håndtere episoder med skadelige alger og maneter» (901664) er nylig sluttført, blant annet er det laget et brukervennlig verktøy om håndtering av alger og maneter. Verktøyet foreligger som en digital prototype (Flow 1 (adobe.com).

- For å kunne gjøre riktige tiltak er det avgjørende å ha god kunnskap om alle faktorer i vannmiljøet og hvordan det påvirker fisken. En løsning for å holde fisken unna patogener, maneter mm kan være å ha fisken i lukkede systemer eller holde fisken på dypt vann. Hvordan slike nye produksjonssystemer påvirker gjellehelse trenger videre kartlegging, og også her må man forstå årsakssammenhengene på en bedre måte enn i dag.

Forebygging fremfor behandling

Johansen er tydelig på at det helt klart er et mål om å forebygge gjelleproblemer fremfor å behandle, men når man har fått et gjelleproblem er behovet for akutt behandling avgjørende for å redde fisken. Antibiotika er ikke aktuelt å bruke mot gjelleinfeksjoner i norsk fiskeoppdrett, så da står man igjen med ferskvannsbehandling eller utslakting som eneste mulighet.

Hun poengterer at det derfor er behov for nye skånsomme og effektive behandlingsmetoder. I tillegg er det ønskelig med bedre diagnostiske verktøy for å si noe om gjellehelsen på fisken, og da helst uten å måtte avlive fisken.

- FHF har nylig satt i gang to prosjekter for å se på blodanalyser og andre ikke-invasive metoder for å si noe om hvordan fisken har det, inkludert gjelleparametere (INDIKATOR og Ikke letale). Spesielt analyser som kan utføres på merdkanten står høyt på ønskelisten til mange oppdrettere, fastslår fagsjefen.

Bedre hos ørreten

Det er ellers interessant å merke seg at på et FHF-møte om helseutfordringer på regnbueørret 21. mars i år kom det frem at regnbueørret har lite gjelleutfordringer sammenlignet med laks. I flere områder bytter man fra laks til regnbueørret nettopp pga for store gjelleproblemer på laksen. Johansen forteller at tykkere slimlag på regnbueørreten ble trukket frem som en mulig forklaring.

- Slimlaget til fisken både på huden og gjellene er førstelinje forsvaret mot både smittsomme agens og andre utfordringer i sjøen. Bedre kunnskap om denne viktige ytre barrieren til fisken er derfor særs interessant for å finne forebyggende tiltak mot både sår og gjelleproblemer.

«Alt henger sammen med alt» var det noen som sa, og dette mener fagsjefen stemmer spesielt godt på gjelleutfordringene.

- Gjellehelse henger sammen med hjertehelse, og det er mange fysiologiske prosesser i gjellene som er avgjørende for andre organer i fisken. En bred faglig tilnærming til problemstillingen ble etterlyst på gjellemøtet, og dette fikk støtte fra mange hold. Møte viste også et glødende engasjement for å følge opp og løse problemene i felleskap fremover, og nå har FHF utlysninger på både gjellehelse og gjellelokkforkortelse klare (Gjellehelse og Gjellelokk).