Oppstart av to prosjekter for å øke kunnskap om gjellehelse i lakseoppdrett

Etter en stor utlysning på ‘kunnskap og verktøy som kan forebygge dødelighet og velferdsutfordringer forbundet med nedsatt gjellehelse og gjellelidelser hos oppdrettet laksefisk’ har FHF gitt tilslutning til to nye prosjekter, opplyser de i en pressemelding. 

Prosjekt 1 

Det første prosjektet (FHF-901514) er tildelt Universitetet i Bergen under prosjektledelse av Are Nylund. Prosjektet har som målsetning å studere effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD) og notrengjøring på laksens gjellehelse.

Nedsatt gjellehelse er et av hovedproblemene i marint lakseoppdrett i Sør Norge. Årsakene er svært sammensatte, men en rekke patogener er assosiert med gjellesykdommer hos laks i sjø.

Kunnskapen om betydningen av hver enkelt patogen for laksens gjellehelse er begrenset, men det er klart at en rekke ytre faktorer (temperatur, planktonoppblomstring, og stress) er av betydning. De siste årene er mange nye teknologier tatt i bruk for avlusning (mekaniske avlusninger), AGD-behandling (med ferskvann) og rengjøring av nøter.

Alle slike behandlinger medfører stress for laksen og bruk av disse teknologiene synes å gi en noe økt dødelighet i etterkant av behandling. Særlig har slik dødelighet vært knyttet til dårlig gjellehelse i forkant og etter behandling. Prosjektet skal undersøke hvordan mekanisk behandling mot lakselus, ferskvannbehandling mot AGD, og spyling av nøter påvirker gjellehelsen hos laks.

Hovedmålet er å fremskaffe ny kunnskap som skal resultere i anbefalte driftstiltak som vil gi bedre gjellehelse hos laks i sjø og følgelig redusere tap knyttet til drift av sjøanlegg.

Prosjekt 2

Det andre prosjektet (FHF-901515) er tildelt Fish Vet Group Norge med Marta Alarcon som prosjektleder. Dette prosjektet har som formål å finne risikofaktorer og indikatorer som kan føre til en strategisk håndtering av gjellelidelser hos laks, både gjennom forebygging og gjennom å minimere konsekvensene av redusert gjellehelse når sykdom først har oppstått.

Gjellesykdom kan være en enkel sykdom eller en lidelse sammensatt av flere ulike faktorer. Utviklingen og konsekvensene av tilstanden avhenger av genetikk, ernæring, miljø og driftstekniske forhold. Samspillet mellom flere variabler avgjør virkningen/effekten av gjellesykdom i form av dødelighet, redusert vekstrate, økt mottagelighet for annen sykdom, redusert mulighet for lusebehandling og behov for utslakting, skriver FHF.

- Det trengs mer kunnskap om hvilke risikofaktorer som bidrar til redusert gjellehelse og å identifisere den relative betydningen av de ulike faktorene og samspillet mellom disse gjennom ferskvanns- og sjøvannsfasen, legger de til.

Studerer gjellehelsen

I dette prosjektet skal det spesifikt studeres hvilke effekter ulike nottyper, notvasking og ikke-medikamentelle metoder for avlusning har på gjellehelsen. Ved å studere gjellehelsen og utviklingen av denne er formålet også å identifisere indikatorer som kan brukes på merdkanten for å kartlegge redusert gjellehelse for å vurdere behovet for tiltak.

I tillegg vil det i prosjektet kartlegges nivå av plankton langs kysten av Vestlandet og hvordan disse varierer gjennom året og studere i hvilken grad dette påvirker gjellehelsen til laksen.

Kunnskapen kan brukes av næringen som grunnlag når det skal tas avgjørelser om hvilken behandling og belastning fisken kan tåle og planlegge tiltak deretter.

De som står bak prosjektet er:

• Fish Vet Group (FVG) Norge og Irland
• Marine Harvest Norge
• NMBU
• og er finansiert av FHF.