FHF: Resistens lakselus - historien avgjør behandlingsresultat på merdnivå
FHF prosjektet på merdvariasjon i genetisk resistens i lakselus er nettopp avsluttet. Nært opptil 100 % av lus som var homozygot mottakelige for dette lusemiddelet var fraværende etter behandling, mens azametifos-spesifikk dødelighet ble beregnet til størrelsesorden 40-50 % for heterozygote lus og 0-10 % av homozygot resistente lus.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Prosjektet skulle øke kunnskapen om hvordan genetisk resistens i lakselus opptrer på anleggs- og merdnivå før og etter behandling med lakselusmidlene azametifos, pyretroider og hydrogenperoksid.
- Resultatene viser at behandling med azametifos medførte markert endring i resistensegenskapene hos lus før og etter behandling, skriver FHF i en pressemelding.
- Nært opptil 100 % av lus som var homozygot mottakelige for dette lusemiddelet var fraværende etter behandling, mens azametifos-spesifikk dødelighet ble beregnet til størrelsesorden 40-50 % for heterozygote lus og 0-10 % av homozygot resistente lus.
Også for pyretroider var det en seleksjon mot økende resistens ved behandling. Forskjellene var imidlertid mindre tydelige enn for azametifos, men dette kan skyldes at det var utbredt resistens i alle prøvetatte merder også før behandling. Prosjektet har også bidratt til større innsikt i stadium- og størrelses-spesifikt uttrykk av katalase i lus. Universitetet i Bergen har hatt prosjektledelsen.
- At det var vanskelig å finne lokaliteter der lakselusa var 100% følsom mot pyretroider viser at seleksjon mot disse midlene allerede har kommet langt. Dette underbygger viktigheten av en strategi mot lakselus der medikamentell behandling bare benyttes svært strategisk, sier Kjell Maroni, fagsjef havbruk og miljø i FHF som har fulgt opp prosjektet.
For å lese hele sluttrapporten på dette prosjektet følg denne linken.
