Gjør kunnskapsløft for å løse laksens sårutfordringer
Utfordringer med sår på oppdrettslaks har rammet flere produsenter spesielt hardt de senere årene. I tillegg til å være et velferdsproblem, medfører det betydelige tap som følge av forhøyet dødelighet under produksjon eller nedklassifisering på slaktelinja.
Publisert
Sist oppdatert
FHF bevilger nå 30 millioner kroner for å skaffe ny kunnskap om sårutfordringer som skal lede til utvikling av beste-praksis anbefalinger for tiltak som kan redusere risiko for og omfang av sårsykdom.
Selv om det har vært en betydelig forskningsinnsats på sårutfordringene, mener FHF det fortsatt er vanskelig å vite hvordan man skal bedrive hensiktsmessig sykdomsovervåking og iverksetting av tiltak når forårsakende smittestoff alltid er til stede på laksen eller i miljøet rundt.
I et dialogmøte arrangert av FHF våren 2022 delte næring og forskningsmiljø erfaringer med sårproblemene, hvor man kom fram til en rekke kunnskapsbehov. Det var enighet om at problemene må angripes i et helhetlig perspektiv, med fokus på hele det såkalte epidemiologiske triangelet, altså forstå interaksjonen mellom laks, smittestoff og miljøfaktorer og med de ulike produksjonsrelaterte faktorene som bakteppe. Nå starter det opp fire nye prosjekter som skal belyse utfordringene fra ulike vinkler.
Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse i FHF forteller til Kyst.no at disse prosjektene utgjør en bred og tverrfaglig innsats på en kompleks utfordring, som FHF håper vil bidra til at næringen får ny kunnskap og nye verktøy som muliggjør bedre biosikkerhet og kontroll med sårutfordringene på kort og lang sikt.
Nye prosjekter
Prosjektet «Beste praksis-tiltak for forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø (ReduSår, 901835)» skal særlig se på sårutfordringer i forbindelse med trenging og håndtering under avlusingsoperasjoner i risikofylte perioder av produksjonen. Prosjektet ledes av SINTEF Ocean og skal utvikle målbare indikatorer for økt sårrisiko, samt teste nye metoder for prediksjon av sårskade. Resultatene skal lede til beste-praksis anbefalinger og tiltak for trenging og kartlegging av sårrisiko, som næringen kan bruke for å iverksette avbøtende tiltak som kan redusere omfang av vintersår.
Prosjektet «Studiedesign for kontinuerlig evaluering av sårutfordringer i felt (iFelt, 901836)» skal evaluere nye kamerabaserte metoder for sanntids registrering av sårskader og biologiske data i merdene, samt evaluere effekten av et konkret behandlingstiltak som skal forsterke fiskens bakterielle forsvarsbarriere i laksens ytre organer/slimhinner. Forskerne i Salmalytics AS skal også utarbeide en modell for å vurdere økonomisk og biologisk gevinst ved de nevnte tiltakene, ved bruk av avansert statistikk og kost/nytte beregninger.
Prosjektet «Identifisering av miljø- og produksjonsrelaterte risikofaktorer knyttet til sårutbrudd i lakseoppdrett (RiskIdent, 901837)» ledes av Havforskningsinstituttet, og skal avdekke de reelle årsakene bak utvikling av sårutbrudd på laks i et helhetlig produksjonsperspektiv. Ved å undersøke både de indre og ytre faktorene som er nødvendige for utvikling av sår, er målsettingen å identifisere kritiske sammenhenger mellom vert, agens og miljø. Resultatene skal brukes til å utforme retningslinjer for beste praksis for risikovurdert produksjonsplanlegging som oppdrettere kan bruke til å forebygge og redusere omfanget av sårutbrudd.
Det siste prosjektet har tittelen «Sårbakterier i sjøbasert lakseoppdrett – spesialiserte inntrengere eller tilfeldig forbipasserende? (901838)» og ledes av Veterinærinstituttet. Prosjektet skal blant annet kartlegge i hvilken grad de vanligste variantene av sårbakteriene Tenacibaculum og Moritella viscosa gjenspeiler bakteriepopulasjonenes sammensetning i sjøvann, og om eventuelle svingninger kan knyttes til geografi eller sesong. De skal også studere rollen til bakterien Aliivibrio wodanis, og hvorvidt spesifikke varianter av denne er forbundet med sårsykdom hos laksen.
