FHF vil styrke forskningsinnsatsen på regnbueørret

Følgende artikkel er en kronikk skrevet av Sven Martin Jørgensen.

Sven Martin Jørgensen

Fagsjef fiskehelse og -velferd i FHF

Selv om oppdrett av regnbueørret kun utgjør 5% av lakseproduksjonen, er det en betydelig produksjon i volum med ca. 95 000 tonn produsert i 2021 (rundvekt, WFE).

De senere årene er det også flere lakseprodusenter som har begynt å produsere ørret, enten som erstatning for eller supplement til produksjonen av laks. Historisk har regnbueørret derfor kommet litt i skyggen av lakseoppdrett, særlig når det gjelder forskningsinnsatsen.

FHF har i sine prosjektutlysninger ofte angitt at søknader kan omfatte ‘laksefisk’, for å åpne for problemstillinger som også angår regnbueørret. Likevel har det historisk kommet veldig få prosjektsøknader rettet mot ørret, og dette ønsker FHF å gjøre noe med.

Ikke lik laksen

Regnbueørret er en helt annen art enn atlantisk laks, og selv om man i praksis har overført mye kunnskap og erfaringer fra laks til ørret, er dette på mange områder trolig hverken mulig eller hensiktsmessig. Målet for møtet var derfor å belyse hvilke utfordringer som gjelder spesifikt for produksjon av regnbueørret, og hvilken kunnskap som må på plass for å løse problemene.

Møtet ble innledet med en sesjon der produsentene presenterte hvilke utfordringer de opplever, samt pågående forskningsaktiviteter på ulike områder. Næringen har også etablert et positivt ørret-nettverk med samarbeid mellom produsenter og FoU, som ble presentert av Solveig Willis fra Svanøy Havbruk. Sammenlignet med oppdrett av laks er det på mange områder mindre utfordringer knyttet til regnbueørretproduksjon.

Blant annet er ørreten i mindre grad utsatt for alvorlige infeksjonssykdommer, og det rapporteres om lite utfordringer med nedsatt gjellehelse. Vibriose kan være en utfordring sent i sjøfasen, og IPN er riktignok angitt som en av hovedutfordringene i Fiskehelserapporten for 2022, men sistnevnte handler nok om forbedringsarbeid med å bli kvitt husstammer i anleggene, tilsvarende for hva man har fått til i lakseproduksjonen. Regnbueørret er også mindre affisert av sårproblemer, og professor emeritus Kjell Arne Rørvik fra NMBU viste til at ørreten har en annen type slimlag i huden som muligens kan forklare dette.

Optimale produksjonsbetingelser

Når det gjelder produktkvalitet, er det i motsetning til lakseproduksjonen lite utfordringer med melaninflekker og dårlig innfarging i filet på regnbueørret. Samtidig oppleves nedklassifisering på slaktelinja som i stor grad er knyttet til deformiteter. I hovedsak synes utfordringene for ørretoppdrett å omfatte produksjonsrelaterte problemer.

I Fiskehelserapporten for 2022 ble også taperfisk, deformiteter og nefrokalsinose angitt som de tre største helseutfordringene i settefiskfasen. Dette ble støttet av deltakerne på møtet. Det finnes god dokumentasjon på hva som er optimal temperatur for oppdrett av ørret fra befruktning til startfôring.

Dette ble behørig belyst av forsker Grete Bæverfjord fra Nofima, og at man bør produsere ørret på 10 grader i denne fasen må betegnes som sikker kunnskap. Derimot mangler det kunnskap om hva som er optimale produksjonsbetingelser fra startfôring til utsett i sjø. Flere av innlederne belyste også hvordan regnbueørreten generelt synes å ha større behov for stabile produksjonsbetingelser.

Hjerteutfordringer må løses

Nefrokalsinose er utbredt på regnbueørret, og i motsetning til laksen lever ørreten i større grad med denne tilstanden uten å vise kliniske tegn, men hvorvidt dette faktisk påvirker fiskens helse og velferd har vi ingen kunnskap om.

En utfordring som derimot er felles for både laks og ørret, er nedsatt hjerte- og sirkulasjonshelse, som ofte medfører akutt hjertesprekk og forhøyet dødelighet knyttet til håndtering, og da særlig avlusingsoperasjoner.

Årsaker til dette er trolig sammensatte, og her har man en vei å gå for å finne gode løsninger og tiltak. Det pågår imidlertid mye forskningsaktiviteter på både laks og dels ørret, og forsker Øivind Andersen fra Nofima viste at for ørret produsert på ulike temperaturer fra startfôring til utsett (100 gram), var det 10 grader som gav mest triangelformede hjerter lik hjertefasongen hos villfisk.

Her vil det trolig komme mer kunnskap de neste årene som kan redusere problemene og bedre velferden for fisken.