De ulike produksjonsscenariene frem mot 2050 mener FHF vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av næringen i et tredimensjonalt bærekraftperspektiv.

Vil finne den mest bærekraftige produksjonsmetoden for laks

SINTEF Ocean vil i samebeid med NTNU, NORCE og BDO undersøke påvirkning på klima, miljø og natur ved forskjellige produksformer i lakseoppdrett.

Publisert Sist oppdatert

Norge er verdens største oppdretter av laksefisk, og forbrukere og myndigheter har økende krav og forventninger til en bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser. For å realisere en bærekraftig vekst i norsk lakseproduksjon, er det nødvendig med økt kunnskap om hvordan ulike produksjonsformer påvirker miljø, klima og natur, men også hvordan disse påvirker de samfunnsmessige og økonomiske forholdene.

Dette er problemstillingen som SINTEF Ocean, i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, NORCE og BDO, vil undersøke gjennom FHF-prosjektet «Påvirkning på klima, miljø og natur ved forskjellige produksjonsformer i lakseoppdrett» (FHF 901833).

Nye teknologier

Produksjon av laks har i mange år vært synonymt med åpne merder i sjø i kystnære områder, men miljøutfordringer knyttet til lus og rømming har ført til begrensninger i produksjonsveksten og endringer i hvordan næringen reguleres. Dette har bidratt til utvikling av nye produksjonsteknologier, som blant annet lukket og semilukket i sjø, nedsenkbare merder, offshore produksjon og landbaserte anlegg. En del av disse konseptene er allerede tatt i bruk, mens andre er under prosjektering eller bygging.

Effekten av den nye teknologien på klima, miljø og natur, og på sosial og økonomisk bærekraft, er usikkert.

- Det er derfor et behov for mer kunnskap om de ulike produksjonsteknologiene, og om hvordan de bidrar til næringens samlede påvirkning. I tillegg er deres behov knyttet til areal, infrastruktur, verdikjede og logistikk, som igjen påvirker miljøavtrykket. De ulike produksjonsteknologiene vil også ha betydning for vurderingen av økonomisk og sosial bærekraft, sier prosjektleder Shraddha Mehta til Kyst.no.

Hvordan produksjon, tilstedeværelse av næringen og de ulike produksjonsformene påvirker samfunnet på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå vil bli vurdert ved å se på ringvirkninger, verdiskaping, helse og velferd, og fordeling av gevinster mellom lokalt og nasjonalt nivå.

Presis innsikt

Prosjektet vil definere og kartlegge relevante måleindikatorer for produksjon av laksefisk innen de tre bærekraftdimensjonene, og dette vil gi et felles utgangspunkt for fremtidige vurderinger og evalueringer for å måle bærekraft. Videre vil prosjektet utføre livssyklusanalyser på produksjonsformnivå for å gi en mer presis innsikt i de ulike systemenes påvirkning på flere områder enn kun klimagassutslipp.

- Det eksisterende datagrunnlaget er begrenset på produksjonsformene som fortsatt er under utvikling, og kunnskap fra prosjektet vil kunne gi en indikasjon på hvilke ledd i verdikjeden som har forbedringspotensial, samt hvilke ledd som trenger bedre data for fremtidige analyser, sier Mehta.

2050 scenario

Prosjektet vil også utvikle realistiske scenarier for produksjon av laks i 2050 basert på hvilke mulige utviklinger og endringer som kommer i rammeverk og krav til næringen frem mot 2050, og hvilke effekter disse vil kunne ha på fremtidig produksjon og produksjonsformer. De ulike produksjonsscenariene frem mot 2050 vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av næringen i et tredimensjonalt bærekraftperspektiv.

Prosjektet vil gi en helhetlig vurdering av bærekraft på ulike produksjonsformer, og kunnskapen vil gi næringen grunnlag for kvalifiserte valg og investeringsbeslutninger i fremtiden.