Fikk viktige fiskehelsesvar gjennom avsluttet brønnbåtprosjekt
Nå fortsetter arbeidet i NYBRØK II
Funnene fra det nylig avsluttede prosjektet NYBRØK viste at noe av dagens praksis i brønnbåtnæringen kan gi fiskevelferdsutfordringer og fiskedødelighet relatert til høye totalkonsentrasjoner av sink og redusert trykk. Havbruksnæringen har imidlertid etterspurt mer kunnskap om effekter av brønnbåtoperasjoner på fisk. Det har resultert i en fortsettelse av arbeidet, gjennom prosjektet NYBRØK II, hvor flere kontrollerte forsøk med sink og trykk vil bli utført.
Resultatene fra NYBRØK har allerede blitt lagt merke til og vært gjenstand for viktige diskusjoner i næringen. Arbeidet har bidratt til økt bevissthet rundt problemstillingene og gjort flere næringsaktører oppmerksomme på utfordringene, spesielt knyttet til sink og trykk.
Prosjektleder Ole-Kristian Hess-Erga i NIVA understreker at funnene må relateres til de aktuelle forsøksforholdene og at eventuelle tiltak derfor bør innføres med omtanke.
Forhøyet totalkonsentrasjon av sink
Høye totalkonsentrasjoner av sink i brønnbåtvannet ble oppdaget i forbindelse med tidligere hendelser og kilden til sink antas å være korrosjonsbeskyttende utstyr som offeranoder og overflatebehandling i brønnbåter. Forsøk med sink tydeliggjorde at slike høye totalkonsentrasjoner av sink kan ha en toksisk virkning på fisken, avhengig av vannkvaliteten. En robust postsmolt vil sannsynligvis tåle sjøvannstransport med høye totalkonsentrasjoner av sink, (800 μg/l), så lenge den ikke utsettes for ytterligere belastning etter utsett i sjø. Derimot kan høye og moderate (400 μg/l) totalkonsentrasjoner av sink i ferskvannsbehandling føre til fysiologiske responser, gjelleskader og fiskedødelighet, særlig i ionefattig ferskvann med lavt humusinnhold, siden dette påvirker biotilgjengeligheten av sink. Vannkvaliteten er derfor avgjørende for utfallet av eksponering for sink. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette anbefalte grenseverdier basert på de tre testede totalkonsentrasjonene av sink. Forsøkene viste også at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt.
Redusert trykk
Trykkammerforsøkene viste at laks utviklet trykkfallssyke ved simulert undertrykkslasting, ved trykkforhold som representerte ytterkant av det som brukes i brønnbåter. Alvorlige kliniske symptomer oppsto etter omtrent en times eksponering ved 0,4 ata.
Atferdsavvik, som hyperaktivitet, hypoaktivitet og likevektsproblemer var viktige indikasjoner i den kliniske vurderingen av trykkfallindusert gassboblesyke.
Visuell inspeksjon av finner og gjeller er praktisk og nyttig, og kan gi gode indikasjoner på det kliniske bildet. Ultralyd av hjertet viste seg som et meget godt verktøy for å påvise gassbobler i systemisk sirkulasjon og vurdere klinisk alvorlighetsgrad.
Ved beregning av totalgassmetning i forbindelse med økt eller redusert trykk i brønnen på en brønnbåt, må det aktuelle lufttrykket inne i brønnen benyttes i formelen i stedet for det barometriske trykket, for å sikre korrekte verdier. For å kunne etablere veiledende grenseverdier for eksponeringstid og trykk i ulike relevante scenarioer, er det nødvendig med flere studier hvor eksponeringstid som funksjon av trykk undersøkes.
Feltstudier ga ikke entydige resultater
I tillegg til de kontrollerte forsøkene ble det gjennomført feltstudier av en ferskvannsbehandling (produsert med revers osmose (RO) av sjøvann), ferskvannsbehandling (råvann fra et settefiskanlegg) med påfølgende termisk avlusing, samt en slaktetransport i sjøvann. Disse studiene omfattet undersøkelser av akkumulerte stoffer i brønnen, samt registreringer av trykk, totalgassmetning og forekomst av gassboblesyke.
De fleste målte vannkvalitetsparametere i feltstudiene var tilsynelatende ikke problematiske for fisken. Sinkverdiene var derimot høye (500 – 600 μg/l) i ferskvannsbehandling med RO-vann, men påvirket tilsynelatende ikke fisken negativt i behandlingsperioden.
Disse feltstudiene bekreftet at manuelle målinger av totalgassmetning per i dag ikke tar høyde for trykkendringer i brønnen under lasting og lossing. Korrekt beregning av totalgassmetning er avgjørende for å kunne vurdere risikoen for gassboblesyke hos fisken. Funnene tydet på at en betydelig trykkreduksjon kan øke risikoen for gassboblesyke hos fisk i brønnbåt, men resultatene var mindre entydige enn de som ble observert i de kontrollerte trykkforsøkene. Det er derfor fortsatt uklart hvor grensen går for trykkreduksjon som kan utgjøre en utfordringer hos fisken.
– Feltstudiene ga et noe annet bilde enn de kontrollerte forsøkene, noe som illustrerer kompleksiteten ved brønnbåtoperasjoner og viktigheten av økt kunnskap på dette området. Disse avvikene mellom kontrollerte forsøk og feltobservasjoner fremhever behovet for mer forskning under reelle driftsforhold for bedre å forstå risikofaktorer og forebyggende tiltak, sier Hess-Erga.
Ytterligere arbeid for å redusere biologisk risiko
Næringen har også kommet med innspill til tema og kunnskapshull som NYBRØK-prosjektet ikke har klart å besvare fullt ut. Dette viser en tydelig vilje til endring og intensjon om å etablere nye rutiner og forbedret praksis som fremmer fiskevelferd og reduserer dødelighet. Næringen har etterlyst mer kunnskap og flere undersøkelser for å kunne fastsette veiledende grenseverdier for sink, trykk og eksponeringstid under ulike forhold og vannkvaliteter.
– Å etablere slike veiledende grenseverdier, basert på økt kunnskap om årsakssammenhenger, og å formidle disse komplekse problemstillingene, vil være av stor verdi for næringen. Dette arbeidet videreføres nå i prosjektet NYBRØK II, men det er flere viktige tema som ikke er inkludert i NYBRØK II og bør undersøkes. Det vil fortsatt være usikkerhet rundt en rekke faktorer som; den totale belastningen i hele operasjonen og ved gjentatte behandlinger, eksponering for flere ugunstige forhold samtidig, lasting med innlagte pauser og avbøtende tiltak for å unngå toksiske effekter av sink, og hvordan dette påvirker ulike brønnbåtoperasjoner, sier Hess-Erga.
