Finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Dette vil grunnrenteskatten koste staten i byråkrati

Det blir en heftig prislapp og ressursbruk for å hente inn skattekroner fra norske oppdrettsselskaper.

Publisert Sist oppdatert

Innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har ført til økte administrative kostnader for staten. Selv om normprisrådet forventes å redusere byråkratiet over tid, er det fortsatt betydelige ressurser som brukes på å administrere denne nye skatten, som hentes inn fra oppdrettsselskapene i Norge.

I et skriftlig spørsmål på Stortinget, har Bård Ludvig Thorheim (H) spurt finansminister Trygve Slagsvold Vedum hvor mye ressurser og årlige utgifter som går med til å administrere grunnrenteskatten.

Vedum opplyser i sitt svar at Skatteetaten har anslått at de vil bruke rundt 20 millioner kroner på investeringer knyttet til innføringen av grunnrenteskatten i perioden 2023–2025. 

Når det gjelder årlige forvaltningskostnader, estimeres disse til rundt 25 millioner kroner for 2024 og 2025, tilsvarende omtrent 19 årsverk. Fra 2026 anslås kostnadene å stabilisere seg på 20 millioner kroner årlig (15 årsverk). 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Vedum understreker at flere av disse årsverkene også er involvert i kontroll av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Kostnadskrevende prisråd

For å sikre at grunnrenteskatten «beregnes korrekt», er det etablert et normprisråd for havbruk. Prisrådet består av åtte medlemmer og to varamedlemmer, og kan som hovedregel sette skatteavregningspriser fire ganger i året (for foregående kvartal).

Dette rådet har som oppgave å fastsette skatteavregningspriser som gjenspeiler markedsverdien av laksen. Målet med dette prisrådet skal være å redusere muligheten for skatteunndragelse og forenkle skatteberegningene for næringen.

Etableringen og driften av normprisrådet er også kostnadskrevende. 

I 2024 ble det bevilget 12,9 millioner kroner til dette formålet, og det er foreslått en bevilgning på 12,4 millioner kroner for 2025. Selv om kostnadene forventes å avta over tid, er det fortsatt betydelige ressurser som brukes på å administrere dette systemet.

Vedum opplyser også at Finansdepartementet anslår at arbeidet med grunnrenteskatten på havbruk og prisrådet i dag krever om lag ett årsverk i departementet.

Vil avskaffe normprisrådet

Thorheim er stortingsrepresentant for Nordland og medlem i Energi- og miljøkomiteen.

Til Kyst.no sier stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) at Vedum har prestert å gjenopprette Harald Heide Steens supperåd fra den velkjente sketsjen.

– Bare at denne gangen er det realiteter med det såkalte Normprisrådet bemannet med 15–20 personer som jobber med laksepriser og grunnrenteskatt.

Thorheim hevder at ni av ti nye jobber har kommet i offentlig sektor den siste tiden, og han mener det nå er lett å forstå hvorfor.

– Nå er det byråkrati vi skal leve av!

Stortingsrepresentanten sier for Høyres del ønsker partiet å avskaffe normprisrådet og senke grunnrenteskatten noe. 

– Det er helt nødvendig når vi ser at et Nordlaks-selskap fikk 147 % skatt med grunnrenten nå, ifølge en sak i Finansavisen, kommenterer han til Kyst.no.

Foto fra en av Mowi sine lokaliteter.