Lager fiskefôr og renser utslipp
Bruk av CO2 til dyrking av mikroalger er i vinden som aldri før. I tillegg til sine egne 40 år med erfaring har UiT-professoren med seg et drømmelag av unge og dedikerte forskere. Resultatene de oppnår gjør seg bemerket i regjeringen, skriver UiT på sine nettsider.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
UiT Norges arktiske universitet og smelteverket Finnfjord AS har vist at alger kan være løsningen på lønnsom CO2 fangst og utnyttelse. Prosjektet ble fremhevet i Erna Solbergs kronikk om grønn konkurransekraft i Dagens Næringsliv tidligere i år. Tre begreper må prege vårt arbeidsliv fremover, slik tilfellet er i Finnfjord: Grønt, smart og nyskapende, påpekte hun. Innovative løsninger på marine problemstillinger er viktig for vekst i den blå sektoren, skriver UiT på deres hjemmesider.
- Havet er nøkkelen til verdiskapning og velferd i Norge. Derfor setter regjeringen havet enda høyere på dagsordenen, sier statsminister Erna Solberg.
Professor Hans Christian Eilertsen ved Norges fiskerihøgskole leder det nyskapende prosjektet i Finnfjord. På spørsmål om hva som er motivasjonen hans trekker han frem tilfredsstillelsen av å bidra med samfunnsnyttig forskning. Han fremhever også viktigheten av yngre kolleger som bidrar.
- Flere unge mennesker har jobbet på prosjektet i mange år og blitt en del av det. De har alle sin viktige rolle og er en forutsetning for at prosjektet skal leve videre, forteller Eilertsen.
Et helt univers i en vanndråpe
Allerede som liten fikk Richard Ingebrigtsen mikroskop i gave, og han brukte det flittig til å studere små organismer han fant i fjæra. At det kunne finnes et helt univers i en liten vanndråpe fascinerte han stort! Da han senere jobbet på tråler og trakk opp de merkeligste organismer fra havdypet på Grønland, innså han at havet inneholdt en verden han ville vite mer om. Interessen som var vekket allerede i barneårene brakte han til studier innen marinbiologi i Tromsø. Her møtte han Gunilla Eriksen. Hennes fascinasjon for marinbiologi og alger ble for alvor vekket på et undervisningstokt til Lofoten ledet av Eilertsen. Den verdenen som åpnet seg under mikroskopet på forskningsfartøyet i kombinasjon med professorens entusiasme gjorde veien kort til Eilertsens algelaboratorium. Her hadde han massedyrket mikroalger i relativt stor skala siden 80-tallet.
Eriksen og Ingebrigtsen så også det enorme potensialet i mikroalgene, havets primærprodusenter som Eilertsen snakket så varmt om. De jobbet flittig i laboratoriet, og dyrket og gjorde seg kjent med de ulike artene. Gjennom å endre på betingelser som lys, temperatur, næring og tetthet lærte de seg hvilke betingelser de ulike artene trengte for å trives og vokse. Så uunnværlige gjorde de seg at de allerede som bachelorstudenter ble ansatt i halve stillinger for å jobbe videre med algedyrkingen. Etter ti år er det nå fem unge forskere engasjert i prosjektet sammen med Ingebrigtsen og Eriksen.
En vinn-vinn situasjon
I likhet med planter på land trenger mikroalger CO2 for å drive med fotosyntese. Røyken som produseres når Finnfjord AS lager ferrosilisium er rik på CO2. Den inneholder også nitrogen, silisium og jern.
- Det interessante er at røyken fra smelteverket inneholder nesten de samme ingrediensene som næringsløsningen vi bruker når vi dyrker mikroalger, sier Richard Ingebrigtsen.
Samarbeidet mellom UiT og Finnfjord AS, som ble innledet for snart 10 år siden, er dermed meget fordelaktig for begge parter. Finnfjord AS kvitter seg med klimagasser og mikroalgene får optimale betingelser for vekst.
Prosjektmedarbeiderne skryter av samarbeidet med Finnfjord AS. De har blitt møtt av en stor positivitet og nysgjerrighet rundt prosjektet blant de ansatte. – Selv om dette er fjernt fra hva jeg så for meg som student har det vært kjempespennende å jobbe innen privat industri, sier Gunilla Eriksen. - Stor frihet, variasjon og mulighet til å følge hele denne prosessen har vært en verdifull erfaring, avslutter hun.
Yngre generasjoner med kompetanse
Vitenskap er en sterk drivkraft for et grønt og bærekraftig næringsliv. Her er Finnfjord AS et utmerket eksempel. Selskapet har gått fra å bli ansett som en miljøversting til på sikt ha muligheter for å bli CO2-negativt. De har i tillegg gjort en omfattende jobb på energigjenvinning gjennom en dampturbin som i stor grad reduserer deres CO2-avtrykk. Slike klima- og miljørelaterte problemstillinger står i sterk fokus ved Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) ved UiT. Store forskningsprosjekter gir ny og viktig kunnskap om et Arktis i endring og bidrar stort i utdanningsøyemed. - Mange bachelor- og masterkandidater som er tilknyttet disse prosjektene får en kompetanse innen biologi som er unik i et klimaperspektiv, sier Edel Elvevoll, dekan ved BFE. Verdens klima og miljø er avhengig av kunnskap og det er den yngre generasjonen som må ta dette med inn i fremtida. At studentene våre får nær tilknytning til forskerne som leder prosjektene, og at de gjennom hele studiet får mulighet til å delta på lab, felt og tokt utmerker seg på landsbasis, påpeker Elvevoll.
Bidrar til en bærekraftig verden
Norges forpliktelser etter Parisavtalen innebærer en økt ambisjon for klimaet og en betydelig endring av klimapolitikken, skriver Solberg videre i sin kronikk. Forskningsmiljøer ved UiT har i lengre tid arbeidet med problemstillinger knyttet til klima- og miljøendringer, samt satset på prosjekter som retter seg inn mot fornybar energi. “Arctic Centre for Sustainable Energy” (ARC) ble etablert i 2016 og er et flerfaglig kompetansesenter med fokus på fornybar energi og håndtering av klimagasser.
I budsjettet for 2018 er klima- og miljøtiltakene ved UiT planlagt tatt et steg videre, og i sitt besøk i Finnfjord 18. mai vil Erna Solberg legge ned grunnsteinen for et nasjonalt senter for karbonfangst og –utnyttelse (CCU – Carbon Capture and Utilization). Bygging av en ny 300.000 liters algetank i Finnfjord markerer starten på dette senteret.
Ved siden av å rense fabrikkrøyken for CO2 har algene et høyt innhold av omega 3 og kan potensielt benyttes i fiskefôr.
- Ved å dyrke og høste havet kan vi produsere mer sunn mat og samtidig utnytte klimagassen CO2, sier Elvevoll.
Fakultetet har de senere årene hatt en fantastisk økning i studenttilgangen på marine fag. Dette er gledelig og viktig da samfunnet trenger gode kandidater for å løse fremtidens utfordringer, forteller hun.
- Et blått skifte forutsetter mer kunnskap og svaret på noen av de neste tiårenes mest sentrale utfordringer finnes i havet, avslutter Elvevoll.
